Sekretær Hanne Sandbæk (til høyre) har en sentral rolle i forskningsprosjektet STIC. Hun samarbeider tett med avdelingsleder Bente Barstad (t.v.) og forsker Terje Tilden.

Prosjektet er både en hjelp her og nå i terapien, samtidig som det gir et uvurderlig grunnlag for omfattende forskning.STIC er forkortelse for Systemativ Therapy Inventry of Change og er et innsamlings- og tilbakemeldingsverktøy utviklet i USA. Dette intensive feedbackprosjektet ,som Forskningssenteret ved Modum Bad nå er i pilotprosjektfasen av, baserer seg på stor grad av pasientmedvirkning i terapien.

Foran hver time skal pasientene fylle ut et sett av spørsmål på nett som handler om hvordan de føler seg akkurat der og da og hvordan de opplever behandlingen. I løpet av sekunder er svarene sendt til USA for elektronisk bearbeiding, og kort tid etter har terapeuten svarene i hånda. Det betyr i praksis at terapeuten en kan vurdere svar fra pasientene sine i forkant av hver terapitimen.

– Psykatribehandling har i utgangspunktet ingen tall å støtte seg på. Her måles det ikke blodtrykk. Det er klinisk skjønn som dominerer i behandlingen, og dette vil fortsatt være helt sentralt. Nå vil terapeutene imidlertid få en slags objektiv støtte i den kontinuerlige evalueringen som skjer gjennom STIC, forteller Terje Tilden som leder forskningsprosjektet ved Modum Bad.

Viktige tilbakemeldinger
Forskningsprosjektet skal gi mer kunnskap om mekanismene i par- og familieterapien. Det handler om å kunne analysere spesifikt akkurat hva som bidrar til bedring og hvor i behandlingen de ulike metodene virker best på de ulike pasientgruppene.

– Psykoterapiforskning generelt viser at cirka halvparten av pasientene blir bedre. Av den halvparten som ikke blir merkbart bedre, får 10 prosent det verre. Dette er alvorlig, og det er en stor utfordring både å forhindre en slik forverring hos et mindretall og dessutenheve prosentandelen når det gjelder bedring. Da må vi vite mer om hvem disse er og hva som kjennetegner dem, forteller Tilden.

Et kjennetegn er at disse pasienter ikke melder tydelig nok, eller tidlig nok, fra når de opplever at behandlingen ikke fungerer.

– Erfaringer viser at det generelt er lettere for pasienter å gi presise beskrivelser av hvordan de har det og hvordan de opplever terapien til en datamaskin enn ansikt til ansikt. Datagrunnlaget i STIC gir nyttige forskningsdata, men det er også et verktøy som bidrar til å skreddersy behandlingen der og da. Hvis ikke pasienter og terapeuter opplever at det er hensiktsmessig, er det ingen vits. Den kliniske nytteverdien av denne forskningen er helt avgjørende.

Nært samarbeid
STIC sørger for at pasientmedvirkningen blir brakt direkte inn i terapirommet. Pasienten, terapeuten og forskeren er eksperter på hver sine felt. Gjennom STIC systematiserer forskeren den tilbakemeldingen pasienten gir slik at den blir et nyttig verktøy for terapien også på lang sikt.

Som innsamlingsverktøy skal STIC skal kunne brukes ”overalt” uavhengig terapeutisk metode og organisasjonsform ved behandlingsstedet. Pilotprosjektet i Norge omfatter, foruten Modum Bad, også implementering av STIC ved avdeling for barn- og ungdomspsykiatri ved Sørlandet Sykehus og ved Ålesund familievernkontor. Endelig tidsramme for forskningsprosjektet er ikke satt, men det blir satt noen stopp-punkter underveis for å evaluere og tilpasse.
 

Ved Modum Bad gjennomføres prosjektet i samarbeid mellom Forskningsinstituttet og Senter for familie og samliv.
– Modum har tradisjon for å ha en tett og god kontakt mellom forskningsavdelingen og klinikken. Her har vi opptatt av den gjensidige avhengigheten, nemlig at forskning skal tjene klinikken, men at klinikken også skal hjelpe forskningen. Uten dette som basis, hadde et slikt forskningsprosjekt vært helt umulig å gjennomføre, understreker Tilden.

En viktig stemme i terapien
Bente Barstad, leder ved Senter for familie og samliv ved Modum Bad, har tro på at STIC kommer til å fungere bra, selv om det systemet fortsatt har noen ”barnesykdommer” av tekniske og praktiske karakter.

– Holdningen i avdelingen er positiv, og terapeutene blir inspirert av den informasjonen de får gjennom STIC. Det gir store muligheter i terapien og få slike hurtige evalueringer underveis. Antakelig gjør det oss enda mer nysgjerrig og spørrende, mener Barstad.

For det kan komme overraskelser i pasientevalueringen. Dermed må terapeuten gjøre seg nye refleksjoner og kanskje stille andre spørsmål.

– Foreløpig er vi et stykke unna å nyttiggjøre oss systemet fullt ut, men vi ser positive konturer. STIC er en viktig stemme inn i terapien som kan utfordre terapeutenes kliniske vurdering på en positiv måte. Vi har allerede en systematisert og god evalueringskultur her ved Modum Bad som selvsagt letter arbeidet med å innføre et nytt system, sier Barstad.
 

Positive pasienter
Både Barstad og Tilden opplever at familier som er til behandling er positive til STIC, og at spørsmålene fungerer godt. STIC dras i gang i full bredde på hele avdelingen til høsten. I hovedprosjektet skal også terapeutene inn i et tilsvarende feedback-system ved å fylle ut et elektronisk evalueringsskjema etter hver behandling.

– Vi skal ikke stikke under en stol at såpass mange skjemaer gir et visst merarbeid både for pasienter og terapeuter. Men hvis det oppleves som ennyttig og meningsfylt del av behandlingen, tror jeg de aller fleste vil være positive, sier Bente Barstad.
 

– Pasienter som kommer til familieavdelingen er i utgangspunktet motivert for å snakke om det som er vanskelig og få en behandling som passer dem best mulig. Dermed er de også motivert for å bidra i løpende evauleringer og tilbakmeldinger. Det er et godt utgangspunkt for gjennomføringen av STIC, understreker Tilden

Fakta om STIC (Systematic Therapy Inventory of Change):
* Et prosjekt som studerer prosess og utfall i familieterapi ved tre samarbeidende institusjoner i Norge.
* Prosjektet ledes fra Forskningsinstituttet ved Modum Bad v/Terje Tilden og Tore Gude.
*STIC i Norge gjennomføres i nært samarbeid med professor William M. Pinsof ved The Family Institute, Northwestern University, USA.
*Helse Sør-Øst støtter pilotprosjektperioden 2009 – 2010. Det søkes videre om midler til en hovedprosjektfase (2011 -2013) med ambisjonsnivå om å lønne én post.doc og minst tre doktorgradsstipendiater.

Badeliv nr 2/2010

Tekst: Marit Kleppe Egge
Foto: Unni Tobiassen Lie
 

For spørsmål/bestilling av Badeliv, kontakt: infoleder@modum-bad.no