Pianist Håvard Enstad er oppslukt av musikk

Pianist Håvard Enstad er oppslukt av musikk

Håvard Enstad fikk tildelt en musikkpris fra Modum musikk- og kulturskole under konserten på Modum Bad. Her sammen med sine foreldre, Svanhild og Bjørn Enstad, (i midten)samt musikkskolerektor Aage Norman Eilertsen. (foto: Per-Bjørnar Halås.)

 

– Musikk er den sterkeste kunstarten. Den når innerst i hjerterota, sier pianist Håvard Enstad, som var på hjemmebane da han spilte i Festsalen i mars.

Enstad er vokst opp på Modum Bad. Nå bor han i Spania hvor han lever av å være musiker. Denne våren var han tilbake på ”Badet” for å fremføre en klaverkonsert fra scenen i Festsalen – en sal hvor han selv har lyttet til andre musikere fra han var ganske liten.

Bergtatt

Som liten gutt ble han tatt med på mange konserter i Festsalen. Enstads far, Bjørn, var overlege ved Modum Bad, og selv om verken han eller hans kone Svanhild spilte noe instrument selv, var de svært bevisste på å ta med seg de fem barna på konserter. Vesle Håvard ble fullstendig bergtatt av musikerne som spilte på scenen.

– Spesielt husker jeg en liten japaner eller kineser. Jeg var rundt 10 år og ble virkelig imponert over hans virtuose spill. Dessuten husker jeg Håvard Gimse godt, smiler Enstad.
Senere har han selv spilt for Gimse og blitt godt kjent med den norske stjernepianisten.

I hjerterota

De mange flotte konsertene i Festsalen og Olavskirken på Modum Bad satte følelser i sving hos den lille gutten. Han ble lidenskapelig interessert i musikk. Nå kan han ikke leve uten.
 

– Musikk er den kunstarten som har fått meg til å føle mest. Den rører ved noe, setter følelser i sving og bryter ned murer som stenger, sier Enstad.
Hans ønske er at musikken skal røre ved andre på samme måte når han spiller.
 

– Hva er dine tanker om konsertene på Modum Bad?

– Jeg synes det er flott at det holdes konserter på et slikt sted. For det første er det en eksepsjonelt fin sal å holde konsert i. Det er også berikende at man satser på kvalitet og har så mye bra på programmet. Ikke minst viser det at pasientene blir tatt seriøst som publikum.

 

Øvde i Olavskirken

Inspirert av de mange musikerne som besøkte Modum Bad, begynte den unge musikerspiren som åtteåring i pianolære ved Modum kulturskole. Olavskirken var et flittig benyttet øvingslokale.
 

– Jeg tilbrakte mange timer på pianokrakken der. Akustikken var så flott og det var morsomt å sitte og improvisere ved pianoet. Ofte ble jeg sittende til langt på kveld. Noen ganger kom det pasienter innom som ble sittende og høre på. Det var hyggelig. Jeg likte å ha publikum. Hvis jeg sluttet med øvingen, ba de meg ofte om å fortsette.
 

– Måtte foreldrene dine noen gang mase på deg for å få deg til å øve?
 

– De måtte nok heller mase om at jeg skulle slutte, ler Enstad.
 

– Hvor mye øver du i dag?
 

– Det kommer litt an på, men det blir gjerne tre-fire timer per dag, i alle fall før konserter.
 

– Er det blitt flere musikere i familien?
 

– Søsteren min spilte, men sluttet. Broren min Sveinung derimot, som er prest, driver aktivt med musikk. Han spiller gitar og synger.

Flyttet til Spania

Som 16-åring flyttet Enstad fra Modum Bad. Studier ved Norges Musikkhøyskole i Oslo ventet. Etterpå satte han kursen mot Spania. I den spanske musikkverden spiller han på mange strenger; fra stilling som akkompagnør ved en kunsthøyskole, der han stortrives med å spille til flamencodans, til å spille cello i et popband – eller til å spille i brylluper i den norske sjømannskirken. En pianoelev gir også viktige bidrag til inntekten. Dessuten prøver han seg som komponist.
 

– Akkurat nå holder jeg på med en musikal som skal settes opp på Mallorca, sier Enstad.
 

– Du savner ikke Norge?
 

– Av og til. Matvanene i Spania er annerledes – det er mange norske matvarer jeg ikke finner substitutter for.

Folkemusikk

– Har du noen favorittkomponister?
 

– Bach og Grieg er nok mine favorittkomponister, selv om jeg varierer mitt repertoar veldig. Jeg er også veldig glad i norsk folkemusikk. Folkemusikken representerer noe av det urnorske, derfor har jeg holdt noen konserter sammen med Liv Ulvik som er kvedar. Man blir nok litt patriot av å bo i utlandet, smiler Enstad.
Den unge musikeren tøyer pianofingrene ekstra godt. Kveldens konsert venter. I Festsalen fylles stolene opp av et forventningsfullt publikum og musikeren gjør seg klar. Det er like før en av hans drømmer går i oppfyllelse – nemlig å entre scenen han selv en gang hentet inspirasjon fra.
 

Share Button
Print Friendly and PDF