Fakta om traume

Hva er en traumelidelse?

Et traume er en lidelse som oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste.” (Diagnosesystemet ICD-10).

Vi kan dele opp traumatiske hendelser i to kategorier:

Type I traume

Type I traume kan være dramatiske og skremmende enkelthendelser som ran, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade.

Type II traume

Type II traume er alvorlig traumatisering av vedvarende karakter og/eller gjentatte hendelser, ofte i barndom og oppvekst. Når det er traumer som for eksempel er påført av voksne personer som skulle ivaretatt barnet, bruker vi begrepet relasjonstraumer.

Kjennetegnene for type II traumer er:
• Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder.  Eksempelvis seksuelle overgrep i oppvekst, mishandling, alvorlig omsorgssvikt/tiknytningssvikt.

• Bredere spekter av symptomer: I tillegg til PTSD-symptomer(se nedenfor), kommer gjerne relasjonsvansker, vansker med følelsesregulering, selvfølelsesproblemer, manglende/dårlig kroppskontakt, dissosiasjon, angst/depressive symptomer, vansker med mat og søvn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Diagnosen PTSD, posttraumatisk stresslidelse, ble først introdusert i 1980 og var i stor grad basert på det man observerte av psykiske senvirkninger hos krigsveteraner. Etter hvert fant man at tilsvarende symptomer også kunne sees hos andre som har opplevd traumatiske hendelser.

De fleste traumepasienter fyller kriteriene for PTSD, noe som innebærer følgende:

• Har vært utsatt for livshendelse(r) eller situasjon(er) av usedvanlig truende eller katastrofal art
• Traumatiske hendelser blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner (”flashbacks”), drømmer eller mareritt
• Unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet
• Forhøyet alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet

Kompleks PTSD

I tillegg vil de aller fleste traumepasienter oppleve å ha problemer på flere livsområder. Disse fenomenene ble observert sammen og navngitt først av en amerikansk psykolog, Judith Herman. Hun kalte dette symptombildet for kompleks PTSD, noe som var spesielt uttalt for mennesker som har vært utsatt for alvorlige relasjonstraumer som barn. Kompleks PTSD er ikke en diagnose i dagens ICD-10, men det er fremmet forslag om å ta dette inn i neste versjon av diagnosesystemet (ICD-11).

Diagnosen kompleks PTSD inkluderer problemer på følgende områder:

• Vanskeligheter med å tolerere og regulere følelser
• Problemer med oppmerksomhet og bevissthet (inkludert dissosiative symptomer, se under)
• Endringer/problemer med selvopplevelse (typisk at man opplever seg selv som skitten, verdiløs, ødelagt etc)
• Problemer med relasjoner til andre(vansker med mistillit, regulering av nærhet/avstand, selvhevdelse)
• Fysiske symptomer (somatisering og medisinske problemer)
• Endringer i egne menings- og trossystemer

Dissosiative symptomer og lidelser

”Dissosiasjon” er det motsatte av ”assosiasjon”. Det betyr med andre ord å skille noe som i utgangspunktet hører samme. I psykologien brukes begrepet når det er problemer med integrere:

• bevissthet
• hukommelse
• identitet
• følelse
• persepsjon
• kroppsrepresentasjon
• motorisk kontroll
• adferd (APA, 2013)

Minner lagres atskilt
Som oftest er dissosiasjon relatert til traumatiske hendelser som sinnet ikke har klart å integrere eller lagre som en samlet hendelse. Traumeminnene blir derfor lagret som mer eller mindre atskilte fragmenter. Det kan være som:

• en lukt
• et minnebilde
• en følelse
• en kroppsopplevelse

Personen gjenopplever minnet i oppdelte fragmenter, som kan være ganske forstyrrende. Eksempler på dissosiative symptomer er flash-back, sanseopplevelser som ikke er relatert til situasjonen befinner seg i, kroppssmerter uten fysisk årsak. Dissosiasjon kan også medføre at man ikke husker deler av overgrepene.

Splitter ”jeg-et”
Dersom et barn under oppveksten utsettes for gjentatte overgrep, spesielt seksuelle og fysiske overgrep fra omsorgspersoner, kan dissosiasjon bli en form for løsning på å overleve sammen med omsorgspersoner som både er kilden til fare og til trygghet. Løsningen kan bli å splitte vekk deler av ”jeg-et” for å unngå å være til stede med hele seg under overgrepene. Det kan resultere i at barnet må alternere mellom ulike deler av personligheten for å overleve en umulig situasjon. Det kan være hensiktsmessig under overgrepene, men det er ikke uvanlig at mønsteret fortsetter utenom overgrepene videre opp i voksenlivet.

Identitetslidelse
Denne oppdelingen kan også fortsette i ikke-traumatiske situasjoner og videre opp i voksenlivet. Det har da blitt en identitetslidelse som er forbundet med høy grad av lidelse for den som opplever det.  Man plages av indre konflikt mellom ulike deler av personligheten, en konflikt som aldri finner løsning. Det er ikke uvanlig å høre stemmer, uten at lidelsen derfor er en psykoselidelse.

Eget behandlingsprogram
Man vet i dag at psykoterapi rettet mot de dissosiative symptomene er det som hjelper. Kunnskapen finnes. Modum Bad har et behandlingsprogram for de som sliter med disse dissosiative tilstandene.