Modum Bad behandler traumelidelser

I Avdeling for traumelidelser behandles kompleks posttraumatisk stresslidelse (CPTSD) og dissosiative lidelser som følge av alvorlige relasjonstraumer i oppvekst.

Relasjonstraumer som ligger til grunn for traumelidelsen kan være kan være seksuelle overgrep, mishandling og/eller ulike typer alvorlig omsorgssvikt.

De sammensatte psykiske vanskene innebærer også problemer med affektregulering, selvbilde og relasjonelle vansker. Symptomer som depresjon og angst er ikke uvanlige.
Symptomer som spiseproblemer, rus og personlighetsproblematikk kan være til stede, men ikke i et slikt omfang at det krever en annen spesialisert behandling.

Avdeling for traumelidelser har 32 behandlingsplasser fordelt på fire tverrfaglige team. Behandlingstilbudet er på ca. 11 uker, i grupper på 8 pasienter. Inntak og utskrivelser skjer gruppevis.

Personalgruppen er tverrfaglig sammensatt av overleger, lege i spesialisering, psykologer, psykologspesialister, miljøterapeuter med bachelor i helsefag, og med relevant videreutdanning.

Behandlingen i Traumeavdelingen er individ- og gruppebasert. Aktiv deltagelse i de ulike delene av ukeprogrammet er viktig for å oppnå bedring. Diagnostikk og behandling av traumelidelsen må være forsøkt lokalt før innleggelse ved Modum Bad. Modum Bad ønsker også å legge til rette for god oppfølging etter utskrivelse i samarbeid med lokal behandlingsinstans, enten dette er i kommunal regi, i spesialisthelsetjeneste eller andre tilbud. For nærmere drøfting om behandlingstilbudet kunne være aktuelt for din pasient, ta gjerne kontakt med oss på telefon.

Vi er oppdatert på forskning og anbefalte behandlingstilnærminger ved komplekse traumelidelser.

Den teoretiske tilnærmingen er bred og inkluderer strukturell dissosiasjonsteori, interpersonlig nevrobiologi, grunnlagsteorier for eksponeringsterapi, kroppsorienterte psykoterapeutiske tilnærminger, interpersonlig teori og tilknytningsteori, samt affektteori og mindfulnessbaserte tilnærminger.

Avdelingen tilbyr tre ulike behandlingsmodeller:

• Ferdighetstrening for dissosiative symptomer kombinerer tilegnelse av forståelse og ferdigheter for å håndtere dissosiasjon. Sentrale elementer repeteres og øves på i individualterapi, miljøterapi, undervisning, grupper og gjennom egenaktivitet.
• Oppmerksomhetsorientert terapi bruker kunnskap og elementer fra kognitiv nevrovitenskap, tilknytningsteori, mindfulness, og kroppsorientert terapiformer i et helhetlig opplegg (f.eks. sensorimotorisk terapi) rettet mot å øke kontakt med indre tilstander og å redusere overveldelse.
• Traume-fokusert eksponeringsterapi legger vekt på å adressere påtrengende, ubehagelige traumeminner på en systematisk måte. Det brukes ulike teknikker for å bearbeide følelser og å endre grunnleggende, negative tanker man kan ha knyttet til traumene.

Behandlingen velges og tilpasses ut fra den enkeltes behov (f.eks. hva er de mest fremtredende symptomene, hva har man gjennomgått av tidligere behandling, og hva ønsker man selv primært å jobbe med). Den første modellen tilbys primært til pasienter med komplekse dissosiative lidelser, mens de to siste benyttes ofte ved kompleks PTSD.

Vi har et tredelt behandlingsforløp:

Innleggelse periode 1

Kurs- og utredningsopphold på 12 dager.
I løpet av oppholdet er det grupper med psykoedukasjon om traumelidelser og informasjon om behandlingsopplegget, samt kartleggingen med diagnostiske intervjuer i individualsamtaler
For å få nødvendig informasjon bes alle om å fylle ut forskjellig typer kartleggingsskjemaer ved innkalling til kurs- og utredningsopphold
Den enkelte pasient kan ut fra oppholdet få et godt grunnlag for å vurdere om en ønsker denne type behandling, og under oppholdet gjøres det en faglig vurdering om behandlingsopphold i traumeavdelingen kan anbefales eller ikke.

Innleggelse periode 2

Behandlingsopphold på ca. 11 uker.
Behandlingen veksles mellom gruppeterapi, individualterapi, miljøterapi, og eget arbeid med øvelser knyttet til terapien. Pasientene deltar aktivt i endringsarbeidet, blant annet gjennom å utforme sitt eget behandlingsfokus i starten av oppholdet, gjennom å utføre egentrening, og i forberedelsene for tiden etter utskrivning.
Ukeplanen inneholder forskjellig gruppeaktivitet. Erfaring viser at egeninnsats har en stor betydning for effekt av behandlingen.
Vi anbefaler å være på Modum Bad den første og siste helgen, og utover det anbefaler vi permisjon i helger og høytider, som et ledd i behandlingen.

Innleggelse periode 3

Oppfølgingsopphold på 5 dager.
Etter omtrent fire måneder innkalles alle til et oppfølgingsopphold. Pasienter som har vært i samme gruppe innkalles samtidig. Under dette oppholdet er det en god mulighet til å stoppe opp og planlegge hvor veien videre skal gå. Betydningen av å treffe gruppen en har vært sammen med vektlegges ofte.
Det er viktig å evaluere pasientens opplevelse av utbytte av behandlingen, samt tydeliggjøre hvilke endringer som har vært sentrale.

Vi samarbeider jevnlig med nasjonale og internasjonale forsknings- og fagmiljøer, og er oppdatert på forskning og anbefalte behandlingstilnærminger ved komplekse traumelidelser. Den teoretiske tilnærmingen er bred og inkluderer forståelsesmodeller fra ulike grunnlagsteorier og spesifikke behandlingsmodeller.

Viktig forskning i avdelingen

Vi startet høsten 2022 et forskningsprosjekt med fokus på effektivisering av behandling. I prosjektet vil vi undersøke nytteverdien av nye metoder for å fordele pasienter til behandlingstilnærminger de mest sannsynlig vil ha effekt av.
Psykologspesialist Karine Frost leder prosjektet.
Traumeavdelingen og Angstavdelingen har hatt et forskningsprosjekt om kompleks posttraumatisk stresslidelse. Psykologspesialist Peter Sele leder prosjektet.
• Link til Badeliv om Karine sitt forskningsprosjekt.

Forskningsinstituttets overordnede målsetting er behandlingsforskning med sikte på å utvikle og forbedre institusjonens behandlingsopplegg, forskning i grensefeltet mellom psykiatri og sjelesorg, samt å gi impulser til det øvrige psykiatriske hjelpeapparatet. Forskningen ved Modum Bad skal være rettet mot psykiske lidelser og behandling av disse, samt på forholdet mellom sjelesorg og psykiatri.
Les mer om Forskningsinstituttet her.

Les mer om Forskningsinstituttet her.

Les mer om hvordan vi følger opp våre pasienter med behandling gjennom hele døgnet.

Her finner du alt om hva henvisningen må inneholde, samt søknadsprosessen.

Gå til henvisning/innsøking

Ventetid er tiden det tar fra vi mottar henvisningen din til du kan komme til utredning eller behandling. Se oppdatert oversikt over ventetider her.

Pårørende er viktige personer i pasientens liv og ofte en viktig ressurs. Mange er sentrale omsorgspersoner med betydelig kjennskap til og om den som er syk. Les mer her.

Traumelidelser er et vidt begrep. Her finner du informasjon om ulike typer traumer.
Hva er en traumelidelse?
En traumelidelse oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon av kort eller lang varighet, av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste.” (Diagnosesystemet ICD-10).

Vi kan dele opp traumatiske hendelser i to kategorier:

Type I traume
Type I traume kan være dramatiske og skremmende enkelthendelser som ran, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade.

Type II traume
Type II traume er alvorlig traumatisering av vedvarende karakter og/eller gjentatte hendelser, ofte i barndom og oppvekst. Når det er traumer som for eksempel er påført av voksne personer som skulle ivaretatt barnet, bruker vi begrepet relasjonstraumer.
Kjennetegnene for type II traumer er:
• Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder. Eksempelvis seksuelle overgrep i oppvekst, mishandling, alvorlig omsorgssvikt/tiknytningssvikt.
• Bredere spekter av symptomer: I tillegg til PTSD-symptomer(se nedenfor), kommer gjerne relasjonsvansker, vansker med følelsesregulering, selvfølelsesproblemer, manglende/dårlig kroppskontakt, dissosiasjon, angst/depressive symptomer, vansker med mat og søvn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Diagnosen PTSD, posttraumatisk stresslidelse, ble først introdusert i 1980 og var i stor grad basert på det man observerte av psykiske senvirkninger hos krigsveteraner. Etter hvert fant man at tilsvarende symptomer også kunne sees hos andre som har opplevd traumatiske hendelser.
De fleste traumepasienter fyller kriteriene for PTSD, noe som innebærer følgende:
• Har vært utsatt for livshendelse(r) eller situasjon(er) av usedvanlig truende eller katastrofal art
• Traumatiske hendelser blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner (”flashbacks”), drømmer eller mareritt
• Unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet
• Forhøyet alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet

Kompleks PTSD (CPTSD)

I tillegg vil mange traumepasienter oppleve å ha problemer på flere livsområder enn hva som dekkes av PTSD diagnosen. Diagnosen Kompleks PTSD er ment å fange tilleggsproblematikk som oftere følger når traumene er interpersonlige og gjentatte (f.eks. overgrep, vold, mobbing) enn enkeltstående (f.eks. en ulykke) Slike gjentatte traumer kan påvirke den grunnleggende kontakten med og tiltroen til en selv, og tryggheten på andre mennesker. Kompleks PTSD er vedtatt tatt inn i neste versjon av diagnosesystemet (ICD-11) som brukes i Norge
Diagnosen kompleks PTSD inkluderer problemer på følgende områder:
• PTSD (d.v.s. gjenopplevelser av traumeminner, unngåelse av det som minner om traumene, og en pågående opplevelse av utrygghet)
• Vanskeligheter med å tolerere og regulere følelser
• Vedvarende negativt selvbilde (typisk at man skammer seg, opplever seg selv som verdiløs, ødelagt etc)
• Problemer med relasjoner til andre (mistillit, isolasjon, vansker med regulering av nærhet/avstand og selvhevdelse)

Dissosiative symptomer og lidelser

”Dissosiasjon” er det motsatte av ”assosiasjon”. Det betyr med andre ord å skille noe som i utgangspunktet hører samme. I psykologien brukes begrepet når det er problemer med integrere:
• bevissthet
• hukommelse
• identitet
• følelse
• persepsjon
• kroppsrepresentasjon
• motorisk kontroll
• adferd (APA, 2013)

Minner lagres atskilt
Som oftest er dissosiasjon relatert til traumatiske hendelser som sinnet ikke har klart å integrere eller lagre som en samlet hendelse. Traumeminnene blir derfor lagret som mer eller mindre atskilte fragmenter. Det kan være som:
• en lukt
• et minnebilde
• en følelse
• en kroppsopplevelse
Personen gjenopplever minnet i oppdelte fragmenter, som kan være ganske forstyrrende. Eksempler på dissosiative symptomer er flash-back, sanseopplevelser som ikke er relatert til situasjonen befinner seg i, kroppssmerter uten fysisk årsak. Dissosiasjon kan også medføre at man ikke husker deler av overgrepene.

Splitter ”jeg-et”
Dersom et barn under oppveksten utsettes for gjentatte overgrep, spesielt seksuelle og fysiske overgrep fra omsorgspersoner, kan dissosiasjon bli en form for løsning på å overleve sammen med omsorgspersoner som både er kilden til fare og til trygghet. Løsningen kan bli å splitte vekk deler av ”jeg-et” for å unngå å være til stede med hele seg under overgrepene. Det kan resultere i at barnet må alternere mellom ulike deler av personligheten for å overleve en umulig situasjon. Det kan være hensiktsmessig under overgrepene, men det er ikke uvanlig at mønsteret fortsetter utenom overgrepene videre opp i voksenlivet.

Identitetslidelse
Denne oppdelingen kan også fortsette i ikke-traumatiske situasjoner og videre opp i voksenlivet. Det har da blitt en identitetslidelse som er forbundet med høy grad av lidelse for den som opplever det. Man plages av indre konflikt mellom ulike deler av personligheten, en konflikt som aldri finner løsning. Det er ikke uvanlig å høre stemmer, uten at lidelsen derfor er en psykoselidelse.

Eget behandlingsprogram
Man vet i dag at psykoterapi rettet mot de dissosiative symptomene er det som hjelper. Kunnskapen finnes. Modum Bad har et behandlingsprogram for de som sliter med disse dissosiative tilstandene.