Fakta om depresjon

En depressiv lidelse preges av en form for nedstemthet, der det settes lokk på både positive og negative følelser, glede så vel som sorg. En deprimert person beskriver ofte seg selv som følelsemessig tom og flat og kan si at ingenting betyr noe lengre. Personen tenker gjerne negativt, blir selvkritisk og grubler over nederlag og ting han eller hun ikke klarer. Det negative huskes på bekostning av positive minner. Passivitet og ubesluttsomhet er vanlig, likeså kroppslige smerter og ubehag.

Andre vanlige kjennetegn er:

• svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
• redusert selvfølelse og selvtillit
• skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
• negative og pessimistiske tanker om fremtiden
• tretthet, initiativløshet og beslutningsvegring
• søvnforstyrrelser
• tanker og planer om selvmord
• redusert eller økt appetitt
• nedsatt seksuell interesse
• angst, rastløshet og uro

Ulike personer kan ha ulike kombinasjoner av disse plagene. Det varierer også hvor mange slike depressive plager den enkelte har. Så selv om det er mange fellestrekk, vil det være store variasjoner i hvordan depresjonen fremtrer.

Vi vil alle ha perioder der vi føler oss nedfor og energiløse, men uten at vi har en depressiv lidelse. Det er viktig å skille mellom naturlige reaksjoner, som for eksempel sorg etter dødsfall i familien, og depresjon som trenger behandling.

Årsaker til depresjon

Hvorfor er jeg deprimert? Dette er et viktig spørsmål for mange som sliter med depresjon. Noen finner svar som forklarer, mens andre ikke forstår hvorfor dette skjer med dem. Årsakene varierer fra menneske til menneske. Det er mange veier inn i en depresjon. Vi skiller ofte mellom forhold som gjør en sårbar for å utvikle depresjon, forhold som bidrar til å utløse depresjon og forhold som bidrar til å holde depresjonen ved like. Et eksempel på det siste er at deprimerte mennesker ofte mister energi, blir mer passive og mindre sosiale. Dette kan bli en ond sirkel som forsterker depresjonen.

Sårbarhet

Både arv og belastninger i oppveksten kan gjøre en person sårbar for å få depresjon senere i livet. For mange utløses depresjon av vanskelige livsforhold. Eksempler er alvorlig sykdom, tapsopplevelser, økonomiske problemer, vansker på jobben eller i familien. Slike forhold kan det være vanskelig å snakke med andre om. Som pasient er det viktig at du er så åpen du kan i forholdet til behandleren din når det gjelder tankene du har om hva som kan ha bidratt til depresjonen. Dette er informasjon som kan bli viktig i behandlingen.

Omfang og omkostninger

Depresjon er svært utbredt. En undersøkelse fra Oslo viste at mellom hver femte og hver sjette person blir deprimert i løpet av livet. Det er mest vanlig med mildere former for depresjon. Verdens helseorganisasjon har slått fast at depressive lidelser er en av de ledende årsakene til sykdom i verden. Depresjon er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet. Det er altså ikke bare store personlige lidelser og tap av livskvalitet forbundet med depresjon, men også omfattende økonomiske og samfunnsmessige omkostninger.

Slik behandles depresjon:

• Lettere former for depresjon vil ofte gå over ved selvhjelpstiltak uten noen form for behandling. Unngå sosial isolasjon, ha flere aktiviteter i hverdagen, mosjoner en halvtime daglig, ha en god døgnrytme, spis sunt og unngå misbruk av alkohol.
• Søk behandling dersom lette symptomer vedvarer eller dersom symptomene går ut over livskvaliteten og funksjonsevnen.
• Ved milde depresjoner skal behandleren, for eksempel fastlegen, først tilby rådgivning og psykologiske tiltak.
• Ved behandling av moderat til alvorlig depresjon kan flere former for psykoterapi være til hjelp.
• Personer med vedvarende depresjon har ofte også angstproblemer, både i form av panikkanfall og bekymringsangst. Mange av disse personene har hatt en oppvekst preget av tap, omsorgssvikt, belastninger og traumer. Behandlingen bør vare lenger og være mer intensiv enn det som er vanlig ved enklere depresjoner.
• Medikamentell behandling har ofte liten effekt på milde depresjoner, men ved moderate og alvorlige depresjoner kan det være effektivt og nødvendig. Dersom medikamentell behandling ikke gir bedring, bør den kuttes ut eller vurderes av psykiater.

Terapi ved depresjon

• Kognitiv terapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser.
• Interpersonlig psykoterapi er bygget på at pasient og terapeut diskuterer ubearbeidede tapsopplevelser, problemer knyttet til nye roller, konflikter med pårørende og mangelfulle sosiale ferdigheter.
• Psykodynamisk psykoterapi består av ulike tilnærminger rettet mot innsikt i ubevisste konflikter og forståelse av hvordan følelser og reaksjoner henger sammen med forholdet til nære personer i barndom og oppvekst, med oppvekstmiljøet i vid forstand og med utviklingen av personlighet og identitet.

Kilde: Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon (IS-1832), Helsedirektoratet 2010