Barn trenger å sette ord på følelser
– Barn trenger å vite at det er trygt å føle som de gjør – og at de kan gi uttrykk for det, sier Gudveig Aadland Gunnerød ved Avdeling for familiebehandling.
Barn trenger trygge rammer for å være i en utforskende og lærende prosess.
Gudveig Aadland Gunnerød er koordinator for barneseksjonen ved Avdeling for familiebehandling ved Modum Bad.
Til avdelingen kommer familier der en eller begge foreldre har en psykisk lidelse. Foreldrene går i terapi, mens barna er i barnehagen eller på skolen (1.-10 klasse).
– Vår erfaring er at mange av disse barna har levd i belastende familiesituasjoner over lengre tid, sier Gunnerød.
Noen familier har allerede kontakt med BUP og barnevernet før innleggelse. Mange barn strever med uro, konsentrasjonsvansker, regulering av atferd og har ofte lærevansker.
– Vi ser at barna har nytte av gode rammer, og trygge og tydelige voksne som kan hjelpe dem til å sette ord på vanskelige følelser.
Skyldfølelse
– Mange av barna tror at de er årsaken til at familien er innlagt. Det er derfor viktig å snakke med foreldre og barna om hvorfor de er her, sier Hilde Opstvedt, fagrådgiver for barn.
Noen barn tar mye ansvar ved å gi omsorg til foreldre og søsken, andre prøver å oppmuntre foreldrene, mens andre igjen strever med at de ikke klarer å regulere egen atferd og følelser. Ofte har barna liten forventning om at de kan hente støtte fra voksne.
– Vi snakker med barna om hvordan det er å leve i en familie med psykisk sykdom og konflikter, og hva de ønsker skal bli annerledes i deres familie, sier Opstvedt.
I barnehagen Villa Nova ivaretas de minste barna i trygge omgivelser. – Vi forsøker å gi barna et språk for følelser ved å snakke om bilder med ulike følelsesuttrykk. Når barna kjenner seg igjen i bildene, kan vi skape et felles språk for følelser og det blir lettere å bekrefte og anerkjenne følelsene barna har, sier Gudveig Aadland Gunnerød.
Ord på følelser
Gudveig Aadland Gunnerød forteller at de har fokus på å bekrefte og anerkjenne barns følelser.
– Vi voksne vil ofte løse situasjonen for å få barnet ut av den ubehagelige følelsen. Barnets behov er imidlertid at vi er sammen med dem i deres ulike følelser og anerkjenner opplevelsen, også når den er smertefull.
Når barna blir møtt i opplevelsen, er det også lettere å følge den voksnes veiledning i vanskelige situasjoner. De utvikler empati både med seg selv og andre.
– Et felles språk for følelser gjør det lettere å bekrefte og anerkjenne følelsene barna har. Anerkjennende kommunikasjon brukes både i møte med barna og i foreldreveiledningen. Vi ser de gode møtene som oppstår når foreldre er sammen med barna sine i følelsene, sier Gunnerød.
– I skolen «Villa Rustica» skapes trygge og gode rammer for læring, men også for å romme barnas ulike reaksjonsmønstre og følelsesuttrykk, sier rektor Tutte Mitchell Olsen. Skolens personale jobber tett med behandlingsteamet rundt hver familie.
Trygghet fremmer læring
– Barn trenger trygge rammer for å være i en utforskende og lærende prosess. Det kan vi voksne representere ved å romme deres ulike reaksjonsmønstre og følelsesuttrykk gjennom å benevne, bekrefte, gi støtte og forståelse, sier Tutte Mitchell Olsen, rektor på skolen.
Lærerne samarbeider tett med hjemmeskolen, og er også en del av teamet som omgir familiene under oppholdet. Teamet jobber for å tilrettelegge best mulig for både barna og de voksne.
– Målet for skolen er gjennom relasjonsbygging å møte og ivareta hvert enkelt barns faglige og utviklingspsykologiske behov, sier Olsen.
Ved bruk av Adapted Aggression Replacement Training (AART) trenes det blant annet på konkrete sosiale ferdigheter, både i og utenfor klasserommet.
Snakk med barna
– Vi voksne ønsker å skjerme barna for vonde ting, men ofte er det oss selv vi skjermer, sier Opstvedt. Når voksne ikke snakker med barna sine om det som er vanskelig, overlates barnet til å finne sine egne forklaringer. Det kan være mer skremmende enn virkeligheten.
– Det er bedre at vi snakker om det som er vanskelig på en måte som de kan forstå. Barn som har trygge voksne rundt seg som snakker om det som er vanskelig, viser seg å være mer motstandsdyktige i møte med krevende livssituasjoner. Det bidrar til å fremme god psykisk helse senere i livet.
(Artikkelen er hentet fra Badeliv nr 1/2018. Du kan abonnere gratis på Badeliv – klikk her)
24.08.18
infoleder@modum-bad.no
