Sommerfuglkvinnene

Det er et lite under hver gang noen lærer å fly. Møt to kvinner som har gjort det.

Terapeutene Annika With (t.v) og Katinka T. Salvesen har sett Bora og Bola overvinne store traumer.

Med veskene fulle av studienotater og skolebøker ankommer Bola og Bora Modum Bads avdeling i Oslo. Smilene er store, livet som studenter ingen selvfølge. De to afrikanske kvinnene har mer med seg i veska enn de fleste studenter. Stukket ned mellom pensumbøker i skjønnhetspleie ligger Sommerfuglkvinnen, kurshefte for kvinner som har levd vanskelige liv.

Nedslått verdighet

Gjensynet med terapeutene ved Modum Bad, Katinka T.Salvesen og Annika With, er godt. Praten går om middag med venner, studier og fjelltur. Men den vanskelige tiden, erfaringene fra et liv i menneskehandel, er fremdeles for vonde å snakke om. De traumatiske erfaringene kan lett trigges, vonde tanker og smerter i kroppen vende tilbake. Da Bola og Bora først kom til Modum Bad for å delta på kurset for kvinner med vanskelige liv, var både blikket og verdigheten nedslått.
– Jeg gråt mye, hjertet blødde og jeg klarte ikke å se andre inn i øynene. Jeg trodde livet mitt var ødelagt, jeg var ingen, sier Bola som troppet oppførste kursdag med lua godt trukket ned over pannen. I dag sitter jentene rette i ryggen. I løpet av åtte kurskvelder snudde livet sakte, men sikkert. Gjennom Sommerfuglkvinnen fant de veien tilbake til seg selv, og tok sin egen kropp og bevissthet i eie.
– Da jeg møtte Sommerfuglkvinnen tenkte jeg: Dette er meg. Hun har vist meg hvem jeg er, at jeg har verdi. Jeg ønsket virkelig å gå på dette kurset for å bli helbredet og kunne føle meg normal, sier Bora.

Det får være grenser

Som afrikanske kvinner har Bola og Bora hatt et ekstra vanskelig utgangspunkt. Grensesetting har ikke bare vært vanskelig på grunn av livssituasjonen. Det har også vært kulturelt uakseptert.
– Tidligere hadde jeg ingen grenser. Afrikanske kvinner fårikke si imot menn. Derfor var det veldig sterkt å lære om grensesetting. Husker du stolen vi brukte? sier Bora og henvender seg til venninnen.
– Vi satte en stol midt i rommet, og på den kunne vi plassere hva eller hvem vi ville. Det satt mange menn der, og vi fikk sagt det vi hele tiden har ment: Nei, nei, nei! Det er godt for afrikanske kvinner å kunne si: Womanpower! smiler Bora og skyver bestemte håndflater ut foran seg

Hjelpe andre

De praktiske verktøyene jentene lærte på kurset blir flittig brukt.
– Jeg starter hver morgen med å be og gi meg selv en klem. Så ser jeg meg i speilet og forteller meg selv
at jeg er vakker og sterk. Jeg vanner de gode frøene, sier Bora.
Når de vonde minnene kommer åpner hun en boks, putter de vonde tankene oppi, og legger på lokket. Når hun tror boksen er full, åpner hun vinduet og kaster fortiden ut.
– Det gjør meg glad. Jeg børster av meg det vonde. Fortiden skal ikke kontrollere meg. I dag er jeg en ny person, sier Bora. Bola har sett verdien i å tro på endring.
– Teknikkene vi har lært fungerer, om vi våger å bruke dem. Før kunne jeg ikke sove eller tenke. Jeg var mye redd og hadde vonde drømmer. I dag kan jeg stå på føttene, puste, se andre inn i øynene, og være stolt av å være kvinne. En god kvinne.
Men styrken har ikke gjort kvinnene selvopptatte. Fremtiden ønsker de å vie til andre som lider. Bola vil hjelpe foreldreløse barn, de som kanskje ikke tror de er verd noe. Bora vil være en stemme for afrikanske kvinner.
– Jeg kjenner mange som lider slik jeg gjorde, og jeg ønsker å være der for dem. Jeg har selv kommet ut av kaos, fått en ny begynnelse og en fremtid. Nå lærer jeg andre om Sommerfuglkvinnen.

Lys i mørke

Virksomhetsleder ved Nadheim, Olav Lægdene.

Ofre for menneske-handel får liv og verdighet tilbake ved Modum Bads traumeavdeling i Oslo.

”Veien til et bedre liv etter vold
er gjennom å oppdage at du hører til i verden.
Du kan elske og bli elsket.
Med hver ny erfaring av respekt og kjærlighet,
vil hjertet ditt bli sterkere,
marerittene mindre
og troen på et godt liv større.”

 

Illustrasjoner fra Sommerfuglkvinnen ved Wil van der Weele og Henriette Alexander

Slik åpner kursheftet Sommerfugl-kvinnen som er skrevet av kunst- og uttrykksterapeut ved Modum Bad, Annika With, og psykolog Judith van der Weele som i dag driver privatpraksis. Heftet er spesielt utviklet for kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn som lever vanskelige liv, og brukes som utgangspunkt når traumeekspertene fra Modum Bads avdeling i Oslo, Annika With og psykologspesialist Katinka T. Salvesen, driver stabiliserende grupper for kvinner som er utsatt for menneskehandel og prostitusjon. Gruppene er en del av Nadheim som drives av Kirkens Bymisjon. Virksomhetsleder ved Nadheim, Olav Lægdene, mener fokus på psykisk helse i denne
gruppen er en kjempeutfordring.
– De utenlandske kvinnene som ikke har oppholdstillatelse har ingen rettigheter hos NAV eller i spesialisthelsetjenesten. Og selv hos de norske kvinnene som har det, blir prostitusjon ofte ikke tatt opp som et tema i møte med disse instansene. Stigmatiseringen er for stor. Samarbeidet med Modum Bad er derfor svært vellykket, først og fremst for de traumatiserte kvinnene, men også for staben på Nadheim som har blitt bedre kurset i traumer og traumearbeid, sier Lægdene.

Metaforer

I løpet av de to siste årene har Salvesen og With holdt tre kurs for kvinner fra Afrika, Øst-Europa og Asia.
– Vi kan ikke hjelpe dem ut av den vanskelige livssituasjonen, men vi kan hjelpe dem med å håndtere sine egne erfaringer og traumer, sier With.
Selv om flere av kvinnene i dag er ute av prostitusjon, er etterreaksjoner som sinne, sorg, redsel, konsentrasjonsproblemer, isolasjon, overaktivitet, fysiske plager, søvnproblemer, mareritt, flashback og skam vanlige.
– På kurset ønsker vi å normalisere reaksjonene, gi kunnskap, hente frem ressurser i den enkelte og skape verdighet, sier Salvesen. 
Mange av kvinnene på kurset har dårlige språkkunnskaper og noen er analfabeter. Symboler og metaforer er derfor viktige for å nå frem med hjelp. Sommerfuglkvinnen, som heftet bygger på, er et bilde på kvinnen som eier en traumatisk historie.
Alt hun ser er vonde minner bak seg og en mørk fremtid foran seg.
I denne første stabiliseringsfasen graver vi ikke i den enkeltes historie. Ved å dele personlige erfaringer i en slik gruppe vil kvinnene trigge hverandres traumer, noe som blir for vanskelig, sier With.
Men ved å snakke om Sommerfugl-kvinnens erfaringer, får deltakerne den distansen de trenger til sin egen historie.
– De snakker via Sommer-fuglkvinnen, og forklarer for eksempel at hun er redd og føler skam. De kjenner seg igjen i henne, og erfarer gjennom det verdighet og verdi. De oppdager at de ikke er alene, sier With.

Illustrasjoner fra Sommerfuglkvinnen ved Wil van der Weele og Henriette Alexander

Vekke kropp og hjerte

Sommerfuglkvinnen er også opptatt av å bygge bro bakover til det som en gang var godt, og en bro fremover for å finne håpet. I det arbeidet er fokus på kroppen viktig.
– Vi snakker om kroppen som et hus. Når vi opplever traumatiske hendelser, blir kroppen et vondt sted å være, sier With.
Den traumatiserte mister kontakt med kroppen ved å flykte fra den eller kjempe mot den. Kvinnene forsvarer seg mot traumene ved ikke å puste, lukte, se og føle. På den måten mister de også kontakt med det gode de en gang sanset, og muligheten til å se fremover. Men for å komme tilbake  til livet, må kroppen og hjertet vekkes. Det må ryddes et rom i huset, den kroppen hun alltid bærer med seg. Et rom for drømmer og hvile, hvor bare hun har adgang.
– Kroppen reagerer sakte på at den er utenfor fare. Når den trigges, fjerner den traumatiserte seg fra virkeligheten. Derfor er det viktig å trene på ferdigheter for å roe kroppen og for å klare å være tilstede i seg selv og i nåtiden, sier Salvesen.

Fredsarbeid

På kurset får kvinnene mange øvelser for å rydde et godt rom inni seg. Det kan være å si gode ting til seg selv, ta kontroll over kroppen ved pust og avslapning, og lære å sette grenser. Det kan brukes ulike verktøy og innfallsvinkler, som språk, dans, maling, poesi, filosofi, og kjennskap til menneskerettighetene. Gjennom å vise kjærlighet til seg selv, skaper de en god hverdag og gjenoppretter tillit til andre.
– Jeg blir stadig imponert over hvor mye disse kvinnene får ut av et kurs. Vi ser hvordan de etter hvert bekrefter hverandre ved å sende styrke, latter og gode drømmer videre, sier Salvesen.
– Er det alltid håp om et bedre liv? 
– Jeg tror det. Uten håp kunne jeg ikke hatt denne jobben. Vi ser mange få lyset tilbake. Dette er fredsarbeid, sier With.

Fra Badeliv nr.1 – 2011
Tekst og foto: Torill Helene Heidal Landaasen

 

Share Button
Print Friendly and PDF