– Et menneske som skader seg selv gjør det fordi det står fast i en dyp skamfølelse. Denne skammen har de ofte ikke kontakt med, sier psykologspesialist Didrik Heggdal ved Blakstad sykehus.

Selvskading er et emne som kan være vanskelig å snakke om. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen vil påføre seg selv kutt og sår. Men det er ikke sikkert det er selvskadingen det skal snakkes om. På Blakstad sykehus har de hatt gode resultater med det som kalles basal eksponeringsterapi overfor selvskadere.

 – Hvorfor er det noen som selvskader seg, psykologspesialist Didrik Heggdal?

– I noen terapimodeller (for eksempel MBT og DBT) vil man si at pasienten har problemer med emosjonsregulering, og selvskading kommer inn som en måte å regulere følelser på. Problemet er at løsningen er kortsiktig og skaper nye problemer på lang sikt. I et BET-perspektiv skader mennesker seg for å unngå en opplevelse av eksistensiell katastrofe, det vil si opplevelse av å gå i stykker, eller gå i oppløsning, bli tilintetgjort. Men da snakker vi altså om svært dårlige pasienter. 

– Hva er det som kan føre til selvskading?

– Et menneske som skader seg selv har vært i situasjoner som emosjonelt sett har vært så overveldende at han/hun ikke har klart å forholde seg til opplevelsen. Emosjonen blir til en slags fobisk tilstand som må unngås for enhver pris.

 -Hvordan bør man møte en selvskader?

– Aldri møt et menneske med en ovenfra og ned holdning; det bidrar bare til å trykke det selvskadende mennesket enda lenger ned i skammen. Min erfaring er at man ikke skal fokusere på selvskadingen. Selvskading fungerer effektivt, i hvert fall på kort sikt. Hvis en selvskader ikke er innstilt på å ville gi slipp på en slik mestringsstrategi, så kommer man heller ingen vei ved å fokusere på det. Selvskading er nesten alltid knyttet til eksistensiell ensomhet, og det er her terapeutens fokus bør være. Selvskaderen trenger må få en opplevelse av å bli sett, verdsatt og respektert. Da vil det også vokse fram andre handlingsalternativer som selvskaderen kan velge.

 – Hvor kan man få hjelp?

 – I prinsippet skal man kunne få hjelp over alt i psykisk helsevern, både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Kompetansen kunne imidlertid vært bedre nettopp når det gjelder hvordan man skal møte pasienter som har denne type symptomer eller atferdsforstyrrelser.

– Hvorfor er det så mye skam knyttet til selvskading?

– Det er vel mer selvskading som er knyttet til skammen. Et menneske som selvskader gjør det fordi det står fast i en dyp skamfølelse, men denne skammen har de ofte ikke kontakt med. Terapi handler her om å fremme kontakt med den dype skammen.

 – Hvordan har dere lykkes med å hjelpe selvskadere blant pasientene på Blakstad?

– Først og fremst gjennom å innarbeide en holdning hos behandlere og personale som handler om å se pasienten, smerten og skamfølelsen uten å gjøre noe for å endre det de opplever. Gjennom å bli sett vender pasienten ut av den eksistensielle isolasjonen og tilbake til menneskeheten. Ved å oppleve anerkjennelse og å få muligheten til å erfare at tanker og følelser ikke er farlige, gis pasienter mulighet for å velge andre
løsninger for å mestre livet.

Artikkelen er hentet fra Badeliv nr 2/2013.
Ønsker du å abonnere på Modum Bads magasin? Klikk her.

FAKTA om selvskading:

• Kutting og risping er typiske eksempler på selvskading, men det kan skje på mange andre måter. Noen tar medikamenter,noen slår seg i hodet eller dunker hodet mot vegger og gjenstander. Andre biter seg i fingrene, leppene eller tungen og noen brenner huden.

• Alvorlighetsgraden av skadingen kan variere mye.

• 9,3 prosent av tenåringene mellom 14 og 17 år svarte i 2006 at de har skadet seg selv med vilje, i følge en forskningsrapport  fra desember 2012.
   
•  Langt flere jenter enn gutter driver med selvskading. 10,3 prosent jenter og 3,1 prosent gutter svarte i en undersøkelse fra 2003 at de hadde skadet seg selv det siste året.
   
• Spiseforstyrrelser og selvskading går ofte hånd i hånd. Blant bulimikere sliter mellom 26 og 55 prosent også med selvskading, ifølge en studie fra 2007.

Faktakilde: Aftenposten