Forsker på sammensatte angstlidelser

Psykolog Sverre Urnes Johnson ønsker å finne ut mer om behandling av sammensatte angstlidelser.

Sverre Urnes Johnson på hengebrua
Sverre Urnes Johnson jobber med angstpasienter og ønsker å sammenligne to typer behandling for å finne ut hvilken som gir best effekt.

Høsten 2013 gjennomføres det et forskningsprosjekt ved Avdeling for angstlidelser på Modum Bad. I spissen for forskningsprosjektet står psykolog og Ph.D.-stipendiat Sverre Urnes Johnson, som til daglig jobber med angstpasienter.

– Målet for forskningsprosjektet er å øke forståelsen og kunnskapen rundt behandling av sammensatte angstlidelser. Vi ønsker også å undersøke effektene av henholdsvis metakognitiv terapi og kognitiv terapi, sier Johnson. 

Flere diagnoser

Pasienter som kommer til Modum Bad har ofte flere forskjellige diagnoser og et sammensatt symptombilde. I de fleste tilfeller fyller pasientene kriteriene for to eller flere angstlidelser – også kalt komorbiditet.
– Det er viktig å øke forståelsen av hva man kan gjøre for å hjelpe pasienter som har sammensatte angstlidelser ytterligere, forklarer Johnson.
Metakognitiv terapi er en terapiform som er egnet til å arbeide med høy grad av komorbiditet. Det er fordi man i terapien fokuserer på prosesser som er felles på tvers av ulike angstlidelser. Ved innføring av en ny behandling på en avdeling er det viktig å sammenligne den med den behandlingen som har vist seg å være best dokumentert og effektiv.
– I dette tilfellet er det kognitiv atferdsterapi, som har vært praktisert på angstavdelingen i flere år.

Sverre Urnes Johnson på hengebrua som brukes i behandlingen
Sverre Urnes Johnson på hengebrua som benyttes i eksponeringstrening for pasientene.

Forsker på effekten

60 pasienter skal rekrutteres til studien. Formålet er å undersøke hvilke av de to behandlingene, kognitiv atferdsterapi (KAT) og metakognitiv terapi (MKT),  som gir størst effekt.
– Det blir også viktig å undersøke hvilke prosesser som er sentrale i forhold til om pasienten blir bedre eller ikke, sier Johnson. For å nå målet skal viktige prosesser i henholdsvis KAT og MKT måles hver uke. Hensikten er å forstå bedre hvorfor behandlingen virker.
– Hvilke diagnoser er det som inkluderes i studien?
– Det er post-traumatisk stresslidelse (PTSD), sosial fobi og agorafobi.

Kognitiv atferdsterapi

I følge psykologen er kognitiv atferdsterapi et mangfoldig begrep. Det innebefatter terapimodeller som er basert på det klassiske arbeidet til Aron T Beck og Albert Ellis på 1960- og 70 tallet.
– I klassisk kognitiv atferdsterapi er det viktig å kartlegge og undersøke negative automatiske tanker hos pasienten. Videre må man undersøke hvordan disse tankene kan henge sammen med grunnleggende oppfatninger pasienten har om seg selv. Hva man tenker vil da også henge sammen med hvordan man føler seg.
Kognitiv atferdsterapi har sterk forskningsmessig støtte i forhold til alle angstlidelsene. Det er utviklet spesifikke manualer knyttet til ulike angstlidelser.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en relativt ny terapiform som baserer seg på endring av metakognisjoner, eller tanker om tanker. Terapimetoden er utviklet av professor Adrian Wells som arbeider ved University of Manchester.
– Fokuset i terapien er ikke knyttet til endringen av innholdet i tanker i seg selv. Det er i større grad knyttet til antagelser personen har om å bruke ulike strategier for å mestre angst og ubehag – det vil si metakognisjoner. Fokuset flyttes da over til hvordan man tenker.
I metakognitiv terapi arbeider terapeuten med opprettholdende prosesser i form av grubling og bekymring, trusselmonitorering og uhensiktsmessige mestringsstrategier.

FAKTA:
Navn: Sverre Urnes Johnson
Alder: 29
Stilling: Psykolog og Ph.d stipendiat ved Universitet i Oslo og Modum Bad (prosjekt dobbeltkompetanse i psykologi)
Utdannelse: Utdannet cand.psychol fra NTNU våren 2010.
MCT- Masterclass. Ferdig utdannet 2012.

Share Button
Print Friendly and PDF