Når det sunne blir usunt

Det er bra at ungdom er opptatt av sunn mat og trening. Men hva når det blir for mye av det gode?

Vekter

Ungdom har strenge kroppsidealer å leve opp til: Jenter skal være tynne og gutter muskuløse. Det er høye krav til prestasjon og perfeksjonisme.

 

Hun var 14 år, trente mye – var opptatt av fitness. Hun spiste normalt, men inntok mye proteinpulver. Snart hadde hun nesten ikke tid til annet enn å trene. Foreldrene ble bekymret og tok kontakt med helsesøster. Var deres datter i ferd med å få en spiseforstyrrelse?

Psykolog Linnea Ahlstrand

Psykolog Linnea Ahlstrand

-Dette er en ikke ukjent utfordring for en del foreldre, sier psykolog Linnea Ahlstrand ved Modum Bad. Hun har mange års erfaring med spiseforstyrrelser, og vet at lidelsen gjerne kan starte som beskrevet ovenfor.

-Hva er grunnen til at noen får en spiseforstyrrelse?
– Det er veldig individuelt. For noen er det slanking som går galt, mens andre har en tungt bagasje av vonde følelser som man trenger å håndtere. Da kan mat og trening kjennes som en effektiv løsning. Det kan gi en opplevelse av mestring og kontroll i en stressfylt og kaotisk verden – man får fokus på noe annet enn det som er vondt. For noen kan det også gi en følelse som ligner rus. Felles for de fleste er at man har opplevd en form for stress som utløser problemet, men utenfra kan det se veldig ulikt ut.

– Når blir overtrening og sunn kost sykelig?
– Når det blir et så stort problem at det går utover fungering i hverdagen. For mye og for lite av alt er skadelig. Det er ikke sunt å bli for tvangsmessig i det man gjør. Da kan det tippe over. Man ser det kanskje også selv, men vet ikke helt hvor grensen går. Det er vanskelig å vite hvordan man skal ta tak i problemet.

– Hvordan kan man oppdage en spiseforstyrrelse?
– Det blir selvsagt tydelig når ungdommen går veldig ned i vekt, men bulimi kan det være lettere å skjule. Da kan vedkommende holde seg normalvektig i flere år før det oppdages. Andre symptomer er endring av atferd, nedstemthet, mindre glede og spontanitet. Vedkommende trekker seg unna og unngår sosiale sammenhenger.

– Hvordan skal foreldre eller andre hjelpere nærme seg?
–  Det beste er å snakke med ungdommen, og spørre om det er slik at spising og trening er blitt et problem. Så må man regne med unngåelse, bortforklaringer, benektelse og protester, men innerst inne er det nok en følelse av lettelse hos den berørte. Ofte er det foreldre som slår alarm, men treneren kan også bli en god alliert. Mange får et lavere fysisk prestasjonsnivå fordi de spiser for lite eller for uregelmessig. Det neste skrittet er å kontakte helsepersonell for å få hjelp.

Hvordan kan man ta tak i problemet?
– Det er egentlig en parallell jobb. Vedkommende må både håndtere følelsene – og kroppen som trenger energi. Det kan minne om en avrusing – prosessen vekker mye angst og ubehag. Likevel går det ikke an å sammenligne helt med rus da man fysiologisk sett ikke trenger rusmidler, men alltid trenger å forholde seg til mat.

– Hvorfor er det så vanskelig å snu?
– Ambivalensen er karakteristisk. En spiseforstyrrelse er både positiv og negativ for den som har den. Man veier for lite og vil bli frisk, men vil ikke gå opp i vekt. Prognosen er best hvis man kommer tidlig inn i forløpet. Likevel kan det være vanskelig å hjelpe fordi ungdommen ikke selv erkjenner problemet. Fra 14 år og nedover er det best å jobbe med foreldrene. Fra 16 år og oppover vil ungdommen helst være selvstendig, og det kan bli vanskeligere å involvere foreldre.

– Er spiseforstyrrelser et økende problem?…
– Det er vanskelig å si, men det er i alle fall en større eksponering for kroppsidealer og sunt kosthold i dag, både gjennom media, blogger og sosiale medier. Jenter skal være tynne – og både jenter og gutter skal være muskuløse. Det er høye krav til prestasjon og perfeksjonisme. Ungdommen blir utsatt for press gjennom internett og sosiale medier. Det finnes mange destruktive blogger hvor man kan få bekreftelse på usunne ting.

– Hvordan kan man forebygge spiseforstyrrelser?
– Foreldres forhold til mat og trening kan ha betydning. Det er viktig å ha et avslappet forhold til dette, blant annet ved gode tradisjoner og sosialt samvær rundt måltidet. Det gir et naturlig forhold til mat, noe som virker beskyttende. Generelle faktorer som beskytter mot psykiske lidelser er også viktig, slik som omsorg og nærhet.

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie
(Artikkelen finner du i magasinet Badeliv. Ønsker du å abonnere gratis på magasinet – klikk her)

Kurs i Compassionfokusert behandling av spiseforstyrrelser 2. september 2016. Meld deg på her.

07.07.16
infoleder@modum-bad.no

 

 

 

Share Button
Print Friendly and PDF