Når følelser blir kropp

Spiseforstyrrelser handler nesten alltid om lav eller svingende selvfølelse.

Psykologspesialist KariAnne Vrabel
– Man kan godt si at spiseforstyrrelser på mange måter er en kroppsliggjøring av både følelser og tanker, sier psykolog KariAnne Vrabel (i midten). Illustrasjonsfoto.

«Det å få angst bare av å spise en brødskive, se seg selv i speilet og peke ut ett og ett problem man har med seg selv, føle seg forferdelig, og bare ha en eneste tanke i hodet som sier «du er feit, slank deg, du er for stygg til å gå ut, SLANK DEG», er rett å slett vondt» 

Denne innledningen er ikke ukjente tanker for KariAnne Vrabel – psykolog med doktorgrad innen spiseforstyrrelse og med 15 års erfaring fra Modum Bad.

– Veldig mange unge i dag er misfornøyd med sin egen kropp og ønsker å «korrigere» eller rette på den. Når du blir så opptatt av mat, kropp og vekt at det ødelegger livskvaliteten din, så har du en spiseforstyrrelse, sier Vrabel.

Krevende lidelse

Undersøkelser viser at mer enn 200 000 norske jenter, kvinner, gutter og menn har spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser påvirker ikke kun de som selv sliter med det, men også de som står henne eller ham nær; familie, kjæreste, venner, kolleger og medstudenter.

– Mange ganger har vi opplevd at pasienter har vært sykmeldt fra jobben fordi lunsjbordet blir for «krevende». Man slutter på skolen eller lar være å gå i konfirmasjoner eller andre familieselskaper på grunn av mat og følelser knyttet rundt det å spise, forteller KariAnne Vrabel.

Sammensatte årsaker

Det er et flertall av kvinner blant pasienter med spiseforstyrrelser, men det er store mørketall blant menn. Ingen vet helt sikkert hvorfor noen utvikler spiseforstyrrelser, men det er klart at årsakene er sammensatte. Det fagfolk mener å vite, er at spiseforstyrrelser nesten alltid handler om lav eller svingende selvfølelse. Og ofte om problemer med å kjenne på og håndtere følelser. Man kan godt si at spiseforstyrrelser på mange måter er en kroppsliggjøring av både følelser og tanker.

Mange kan oppleve at de ikke har kontroll over tanker og følelser. Løsningen blir da å etterstrebe en slik kontroll gjennom å kontrollere maten. Eller de kan føle seg full av forvirring og fortvilelse at de føler renselse ved å kaste opp. Eller tvert om. De kan føle seg tomme innvendig og fylle seg selv med masse mat. Dette blir helt konkrete strategier som har til hensikt å håndtere de vanskelige følelsene og tankene.

– Mange blir friske

– Når vondt blir verre, så har det kommet langt. Det er utrolig vanskelig å stoppe denne utviklingen, men vår forskning viser at veldig mange blir friske.

– Nøkkelen til å bli frisk, ligger i de følelsesmessige problemene bak symptomene. Vi trenger å bli klar over, forstå og akseptere følelser og behov. Mange av oss mangler gode verktøy for å håndtere livet, og spiseforstyrrelsen blir det som «funker» for oss. Å bli frisk handler i stor grad om å finne andre, mer konstruktive verktøy. Veien ut av spiseforstyrrelser bygger på at vi blir bedre kjent med oss selv.

-Hvordan kan man egentlig komme seg ut av en spiseforstyrrelse?
– Det finnes ingen fasitsvar – hver og en må finne sin vei.

– De første viktige stegene er å erkjenne at du har en spiseforstyrrelse og at du ønsker å gjøre noe med den. Videre er der slik at vi alle trenger noen å snakke med, sier KariAnne Vrabel.

Forebyggende arbeid

Psykologspesialisten mener  helsevesenet i langt større grad burde være opptatt av et forebyggende perspektiv.

– Det er ingen grunn til å ta for gitt at ytre prestasjoner er det samme som en indre tilfredshet. Erfaring viser at verken de beste karakterer på skolen eller gode idrettsprestasjoner  automatisk betyr at et menneske har høy selvfølelse.

– Vi som foreldre er kjempeviktige faktorer. Veldig relevante spørsmål er hvor godt informert vi er og hvor store forventninger vi har? Kjenner vi nok til snapchat, instagram og facebook? Det er enormt stort press på de unge i dag – rått, rett og slett. Det er viktig at vi som foreldre snakker med barn og ungdom i forebyggende perspektiv, understreker Vrabel.

Tekst/foto: Anders Kongsrud
Hentet fra
Badeliv nr 1/2014

Share Button
Print Friendly and PDF