– Det er bedre å utforske enn å forklare

- Motivasjon før tiltak, mener psykologspesialist Tom Barth.

Tom Barth i Festsalen, Modum Bad.
Tom Barth har lang erfaring fra rusbehandling og vet at det finnes mange ulike teorier om motivasjon blant dem som jobber innen faget.

-Som hjelpere må vi skjønne forskjellen på motivasjonsarbeid og tiltaksarbeid, sa Tom Barth da han holdt seminar på Modum Bad den 13. januar. Hvordan fremme motivasjon hos andre, spurte han de 160 deltakere som hadde samlet seg i Festsalen for å høre den kjente psykologspesialisten. 

Barth ga de fremmøtte en smakebit av modellen Motiverende samtale (MI), en modell som oppsto ved Hjellestad-klinikken på åttitallet. I dag kan modellen læres i mer omfattende kurs og høgskolestudier.

Handling er valg

Barth har selv har lang erfaring fra rusbehandling. Han synes derfor ikke det er rart at ulike teorier om motivasjon dukker opp hos dem som jobber med avhengighet.
– Selv om avhengighet kan være en sykdom, er selve handlingen et valg, sier Barth.
Men det er ikke bare rusavhengige som må jobbe med motivasjonen sin. Det gjelder de fleste.
– Et eksempel er jo hvordan tannlegen oppfordrer til tanntrådbruk, mens etterlevelsen er så som så.

Indre og ytre motivasjon

-Motivasjon er det som gir retning og energi til adferd. Hva skal jeg gjøre nå? Hvor hardt skal jeg jobbe for det?
Et ”ta-med-hjem-budskap” til salen var at man som hjelpere må skjønne forskjellen på motivasjonsarbeid og tiltaksarbeid. Ved å gå for tidlig løs på tiltakshjelpen, kan man miste halvparten av dem man skal hjelpe.
Endring handler om både indre og ytre motivasjon. Mye av det vi gjør er tuftet på ytre motivasjon, men når det ytre presset er borte, kan endringen lett falle bort fordi den ikke er integrert i personen. 
– MI forsøker å styrke den indre motivasjonen. Den bygges ved å høre sin egen stemme si noe om hvorfor en skal endre, sier Barth.
Han peker på fire kjerneområder: Erkjennelse, drivkraft, tiltro til egne evner og bestemmelse.
 

Seminar med Tom Barth i Festsalen
160 deltakere fikk med seg halvdagsseminaret med Tom Barth i Festsalen.
 

Balansegang

I seminaret fikk deltakerene øve seg på å fremme motivasjon hos den andre. Først ved virkelig prøve å overbevise den andre om å ta steget. I øvelsen fikk flere kjenne hvordan både motstand og trass økte i takt med den andres overbevisningsforsøk.
– Hvordan du som behandler legger opp samtalen er avgjørende, sier Barth.
Som hjelper bør en heller utforske enn å forklare hvorfor endring er så bra.
Men kan man drive forandringsarbeid uten å gi råd? Som helsepersonell har man autoritet til å gi råd, men det er en hårfin balansegang. Å ha en relasjon til brukeren preget av gjensidighet og tillit er grunnleggende.
– Det er viktig at klienten ikke får tredd noe nedover ørene. Effekten i terapeutens arbeid ligger i hva klienten tenker om: Hva, hvordan og hvorfor.

Klientsentrerte redskaper

Redskapene i MI er klientsentrerte. Det klienten sier er en avspeiling av hva de ser, mener, tenker og føler.
– Det er derfor mindre viktig at du som hjelper får sagt det som er klokt og stilig, sier Barth.
Redskapene som hjelper oss i denne tilnærmingen er å bruke åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer. Ambivalens er også en viktig del av det å endre. Det kan spore folk til forandring når man lister opp fordeler og ulemper ved et valg. Ambivalensutforskning er derfor en viktig motivasjonsoppgave.
Barth mener ordene vi bruker for å beskrive fenomener også er interessante. For eksempel ordet motstand. Han spør: Er kampmetaforer gode for å beskrive interaksjoner i hjelpekunst?
– Siden ordet er så innarbeidet, er det viktig å skille mellom saksmotstand og relasjonsmotstand. Saksmotstand er det vi jobber med, og ikke feil eller patologisk, det er ambivalensen til endring. Relasjonsmotstand handler om det som oppstår mellom hjelper og klient. Når klienten synes du moraliserer, da må du som hjelper slippe alt og reparere.

-Bør stille flere spørsmål, enn å gi råd

-Samtaleteknikk er førsteprioritet når det gjelder å komme i behandlingsposisjon.
Det mener Alexander Dahl fra Sandefjord ungdomssenter, som hadde tatt turen til Modum Bad sammen med en rekke kolleger. Ungdomssenteret er en institusjon i Buf-etat, hvor det jobbes med ungdom på 14-18 år med vanskelig atferd.
-Det er lett å dra med seg egne meninger og fortelle hva som er rett og galt i møte med ungdommen, sier Dahl.
-Men det å møte dem, være der, lytte til dem, ta deres meninger på alvor, få ned muren og være relasjonsorientert er essensielt, mener han.
Kollega Steinar Gilje sier seminaret var svært nyttig.
– Som hjelpere er vi nok ofte altfor raske til å komme med løsninger. Vi bør heller stille flere spørsmål, sier Gilje, som får støtte i Ronny Jevnaker og Martin Parry.
– Kurset ga inspirasjon til andre måter å tilnærme seg folk, ikke dømme ut fra egen mening. At klienten selv ser problemet og får i gang egne tanker, er mer forebyggende enn man tror, mener de to.
 

Tekst: Solbjørg Aune Hovde
Foto: Unni Tobiassen Lie infoleder@modum-bad.no

 

Share Button
Print Friendly and PDF