Olavskirken – den åpne kirken i skogen

Olavskirken er normalt sett åpen hele døgnet og er et sted for gudstjenester og samlinger, men også stille bønn, ettertanke og meditasjon.
Pga. koronasituasjonen er dessverre kirken stengt for almennheten, og brukes kun av våre pasienter til avtalt tid.
Ta kontakt med ledende sykehusprest Jon-Erik Bråten  ved spørsmål.

Olavskirken har gjennom mange år vært en kilde til fornyelse og vekst.  Den ligger mellom Modum Bads hovedbygning og Det Sorte hav og er normalt sett åpen døgnet rundt.

Olavskirken er et sted for stillhet, meditasjon, gudstjenestefeiring, hvile og bønn. Den er et sted der lys tennes, bønner bes eller skrives og knuste glassbiter festes til håpstreet. Et sted for innpust og utpust – et sted for å ta inn og legge fra seg. Et sted med høyde under taket, uten at en føler seg liten.

«Det er godt å være i Olavskirken. Der er det høyt under taket, men ikke så høyt at jeg føler meg liten.»

Ordene kommer fra en tidligere pasient. Erfaringen deler hun med mange av dem som besøker Olavskirken i løpet av et år.

Når det ikke pågår gudstjenester eller samtaler i kirken, disponeres den fritt til eget bruk for bønn, ettertanke og meditasjon – et stille sted.

Les mer om Olavskirkens lysglobe, bønnekrukken eller håpstreet.

Olavskirkens historie

Sentrum ved det gamle Modum Bad var St. Olavs kilde. I flere århundrer hadde folk valfartet til denne kilden for å drikke det jernholdige vannet som gav bedret helse. I 1850-årene ble det bygget en sekskantet bygning over kilden. Hver morgen gikk gjestene på kurbadet til kildehuset for å drikke av kildevannet. Da stedet i 1957 ble gjort om til det nye Modum Bad, fantes bare en liten strøm av sterkt forurenset vann igjen.

Kirken ved kilden

Da det på begynnelsen av 1970-tallet ble vedtatt å bygge en kirke på Modum Bad, var det et sterkt ønske om at kirken skulle være sekskantet som det gamle kildehuset og ligge i nærheten av St. Olavs kilde. Slik ble det. Våren 1976 ble Olavskirken vigslet, en vakker trekirke med et åpent altervindu der den levende naturen utenfor kirken er alterbilde.