Sensorimotorisk psykoterapi

Janina Fisher var nylig tilbake på Modum Bad for å undervise.


Janina Fisher underviste ansatte på Modum Bad i Sensorimotorisk psykoterapi. Her sammen med leder psykiaterTone Skjerven.

Sensorimotorisk psykoterapi er utviklet av amerikanske Pat Ogden, grunnlegger av Sensorimotor Psychoteherapy Institute (SPI) i Boston. Flere av Modum Bads ansatte deltar i utdanningsprogrammet som nå pågår både i USA og i flere land i Europa. I begynnelsen av september var Janina Fisher på Modum Bad for å undervise. Fisher er en av verdens ledende traumespesialister og har spesialisert seg på sensorimotorisk psykoterapi. I februar 2012 settes et nytt undervisningsprogram igang ved Modum Bad.

Kroppsorientert behandling

-Sensorimotorisk psykoterapi er en kroppsorientert behandlingsmetode, forteller psykiater og forsker Tone Skjerven ved Modum Bad.
Metoden er en integrert terapiform som bygger på en psykodynamisk grunnforståelse som inkluderer tilknytnings- og utviklingstema, samt strukturell dissosiasjonsteori (Nijenhuis, Steele, Hart). Den er derfor egnet også ved komplekse traumer, tilknytningsskader og dissosiasjon.

Tre trinn

Videreutdanningen følger tre trinn. I Norge har en foreløpig arrangert nivå 1 ved RVTS Sør i Kristiansand og på Modum Bad.
    – Nivå 1 vektlegger stabilisering av traumerelaterte symptomer, korresponderende til den såkalte fase I i en faseorientert behandlingsmodell av komplekse traumer som de fleste metoder benytter seg av, opplyser Skjerven.
RVTS Sør vil også arrangere nivå 2 med oppstart i 2012. Dette er en toårig utdanning med vekt på tilknytningstema og traumebearbeiding og vil tilsvare fase II arbeid.

Advanced level

Modum Bad arrangerer for tiden “Advanced level” som retter seg spesielt inn mot mer komplekse traumetilstander og dissosiasjon. 
    – På grunn av stor interesse for kursserien, vil vi gjenta Nivå 1 på Modum Bad, sier Tone Skjerven.
Neste kursserie begynner i februar 2012. Utdanningen går over seks samlinger à to dager og avsluttes i januar 2013. Denne serien vil foregå i Oslo. 
    – Ved Modum Bad har vi implementert metoden i Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi. Resultatene etter tre behandlingsgrupper er lovende.
Et forskningsprosjekt som inkluderer metoden er under planlegging på Modum Bad, i samarbeid med SPI.     
 

Hvorfor kroppsorientert tilnærming?

Tradisjonell psykoterapi henvender seg primært til kognitive og affektive elementer av traumeerfaringene (tanker og følelser), men arbeider sjelden direkte med de kroppslige elementene.
    – Dette til tross for at traumer setter dype kroppslige spor, og mange symptomer hos traumatiserte er kroppslig drevet, forklarer Skjerven.
Traumesymptomene innebærer mangelfull integrering av kognitive, emosjonelle og sansemotoriske elementer som følge av traumet/traumene. Som resultat av dette oppstår det en rekke forskjellige symptomer hos den traumerammede som hver for seg kan identifiseres og ofte mistolkes i retning av andre lidelser.
    – Vi ser derfor at mennesker med traumelidelser ofte får utilstrekkelig, og i verste fall, feil behandling. Det er derfor avgjørende å forstå hvordan traumeerfaringer setter seg i kroppen og i nervesystemet og medfører psykiske og somatiske symptomer og funksjonsforstyrrelser.

Triggere

I møte med såkalte triggere aktiveres det autonome nervesystem og prosesser knyttet til den refleksive delen av hjernen. Dette setter kroppen i forsvarsposisjon, den såkalte fight, flight freeze responsen.
    – Triggere kan være ytre og indre, og er knyttet til den enkeltes traumehistorie. En uendelig mengde hendelser, personer, matvarer, gjenstander osv kan være ytre triggere. Følelser, tanker, kroppsopplevelser etc er eksempler på indre triggere. Behandlingsmetoden gir teknikker for hvordan en kan hjelpe pasienten til å regulere traumerelatert aktivering som innebærer både over- og underaktivering.

Toleransevinduet

Tone Skjerven forteller at man arbeider med enkle øvelser som kan hjelpe pasienten til bedre mestring gjennom regulering innenfor “toleransevindu” for aktivering og affekt og gradvis utvidelse av dette.
    – Eksempler er grunning (grounding), grenser, bevegelse. Med toleransevindu mener man at man er innefor et område der man ikke er mer over- eller underaktivert enn at man fremdeles er i stand til å tenke, føle og handle bevisst – ikke drevet av impulser.

Brutte forsvarsresponser

Regulering av traumerelatert aktivering, samt gjenopprettelse av brutte forsvarsresponser (“act of triumph”) er sentrale elementer i bruken av Sensorimotorisk psykoterapi   

– Med brutte forsvarsresponser menes at en sentral del av symptomdannelsen ved traumelidelser er relatert til at man ikke har kunnet forsvare seg da man ble påført traumet. For eksempel har et barn ikke mulighet verken til å kjempe mot eller flykte fra overgriperen, mens den naturlige responsen nettopp ville vært å kjempe eller flykte. Når denne responsen blir avbrutt, blir den ”husket” som en avbrutt kroppslig respons og reaktivert ved trigging. Gjennomarbeidelse av denne må ofte skje via kroppen, da den ikke er lagret i det vanlige, såkalte deklarative minnet og er vanskelig å fremkalle språklig, i samtalen.
 

Terapeuten som nevrobiologisk regulator

Ved å bruke kroppen som inngangsport i bearbeidelsen av traumer, behandler en effekten av traumene på kroppen direkte, noe som også i sin tur fremmer emosjonell og kognitiv bearbeiding.
    – Oppmerksomhetstrening (mindfulness) vektlegges i språk og tilnærming, og terapeuten fungerer som en nevrobiologisk regulator i møte med klienten. Dette innebærer at også terapeuten vil få trent på og kunne øke evnen til selvregulering under utdanningen, sier Skjerven.

Nyere hjerneforskning

Tilnærmingen samsvarer for en god del med de funn og den kunnskap nyere hjerneforskning og nevrobiologi har bidratt med senere år (le Doux, Panksepp, Porges, Schore, med flere) Pat Og den samarbeider også med de fremste kapasitetene innen traumefeltet, blant annet Bessel van der Kolk, Ellert Nijenhuis, Onno van der Hart, og metoden er under stadig utvikling. Den er også vel egnet til å kombinere med andre terapiformer, så som EMDR, skjematerapi og affektbevissthets terapi.  

Litteratur/materiell

Under videreutdanningen vil deltakerne ha tilgang til e-læringsbibliotek ved SPI, med blant annet videosesjoner, læringsmanual og relevante artikler.  Boken “Trauma and the body- A sensorimotor approach to psychotherapy” av Pat Ogden, Kekuni Minton og Claire Pain, er hovedpensum.

Les mer om Janina Fisher her.

 

 

Share Button
Print Friendly and PDF