Hva er en spiseforstyrrelse?

Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere tilstander eller lidelser med beslektede karakteristika.

En person har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og atferd i forhold til mat, kropp og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen blir over-opptatt av kropp, vekt, utseende og matinntak.

For en person med spiseforstyrrelse kan kroppen ha blitt et språk for å skape identitet og kontroll, samt regulere følelser, selvfølelse og livsproblemer.

Anorexia nervosa

• Alvorlig undervekt

• Begrenser hva og hvor mye man spiser

• Intens frykt for å legge på seg

• Føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har undervekt

• Enkelte kan ha overdreven trening, selvfremkalte brekninger og bruk   av avførende midler

Bulimia nervosa

• Overdreven opptatthet av figur og vekt

• Gjentatte episoder av overspisning. Spiser mye mer mat enn hva andre ville spist i samme situasjon og en opplevelse av tap av kontroll over matinntaket

• Episoden etterfølges av selvfremkalte brekninger, avførende midler, fasteperioder eller overtrening for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning
 

Uspesifiserte/atypiske spiseforstyrrelser

Varianter av spiseforstyrrelser som ikke helt passer inn i diagnosene anorexia og bulimia.

• Tilfredsstiller noen av kriteriene for anorexia/bulimia uten å tilfredsstille alle, eller har blandede symptomer

• Episoder med overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi

I tillegg til spiseforstyrrelser har noen lettere problemer knyttet til kropp og spising. Befolkningsundersøkelser viser at cirka ti prosent har lettere spiseproblemer. For noen kan spiseproblemer være forstadier til en spiseforstyrrelse, mens hos andre kan disse gå over uten at man utvikler en spiseforstyrrelse.

Psykiske lidelser i tillegg

Mange pasienter har tilleggslidelser ved siden av spiseforstyrrelsen, såkalt komorbide lidelser. Hyppigst er depresjon, angst (generalisert angst, symptomer på tvangslidelse, posttraumatisk stresslidelse og sosial angst), ruslidelser og personlighetsforstyrrelser.

Arv og miljø har betydning

I dag er det økt forståelse for at spiseforstyrrelser har sammensatte årsaker. I stedet for å studere isolerte risikofaktorer har forskere blitt mer opptatt av å studere mekanismer og sårbarhetsmodeller. I disse modellene ser en på spiseforstyrrelser som et resultat av samspillet mellom arv og miljø. De senere års forskning kan tyde på at det er en genetisk disposisjon for alle spiseforstyrrelser. Det kan være samspillet mellom arvelige faktorer og miljø som avgjør om man får en spiseforstyrrelse, andre psykiske lidelser eller begge deler.

Det er vanlig å skille mellom forhold som disponerer for, utløser og vedlikeholder en spiseforstyrrelse (se under)

Disponerende forhold

•  Genetikk

•  Personlighet (negativt selvbilde, perfeksjonisme)

•  Familiære forhold

•  Traumer og fysiske/seksuelle overgrep

•  Kulturelle forhold, for eksempel slankepress

Utløsende forhold

• Tap og konflikter

• Mobbing, spesielt bemerkninger om vekt og utseende i oppveksten

•  Overvektig som barn

• Tidlig pubertet

• Store prestasjonskrav

• Endrede livsvilkår, for eksempel flytting

• Slanking

Vedlikeholdende forhold

•  Familiekonflikter som er utløst av spiseforstyrrelsen

•  Negative reaksjoner fra miljøet

•  Psykiske symptomer som følge av feilernæring og undervekt

•  At symptomer oppleves som nyttige, for eksempel følelsen av å ha mer kontroll, demping av indre   uro og at en unngår negative følelser.

Fra Badeliv nr. 4 2011
Tekst: KariAnne Rasmussen Vrabel

Share Button
Print Friendly and PDF