Skulle hjelpe andre – måtte selv ha hjelp

Den unge legen "Hilde" fikk kreft. Hun som skulle hjelpe andre, måtte selv søke hjelp. (Illustrasjonsbilde)

 

– Det er et stort press på leger, sier den unge legen som vi har kalt «Hilde» i vår artikkel. (Illustrasjonsbilde)

Hun er ung, og hun er lege. Det siste halve året har hun fått kjenne livets harde realiteter. I en alder av 32 år, nygift og med to små barn, fikk hun kreft. Nå er hun og mannen på Villa Sana for å jobbe med parforholdet.

– Det har vært heftig det siste halvåret, både for meg – og for mannen min, sier «Hilde».

Hun ønsker ikke å stå fram med sitt egentlige navn. Hun vil skåne familien, men er også ærlig på engstelsen for å bli stigmatisert dersom noen forbinder hennes navn med psykisk sykdom.

– Jeg vil jo ikke karakterisere meg som psykisk syk. De reaksjonene jeg har hatt etter å ha fått en kreft, er normalvarianter av det man kan forvente etter å ha fått den alvorlige diagnosen som jeg fikk, sier 32-åringen.

 

Uvisshet

Det var i oktober 2016 at beskjeden kom. «Hilde» hadde fått kreft. Den unge legen og småbarnsmoren ble sendt rett ut i uvisshet om det som lå foran. Urolige tanker og frykten for fremtiden ble plutselig en del av hverdagen. Tanken på å skulle gjennom en stor og omfattende operasjon var tung. Hun tenkte på de to små døtrene, på ektemannen og på resten av familien.

– Det var tøft, både for meg og mannen min, sier «Hilde».

Mannen måtte ta ansvaret på hjemmebane mens «Hilde» var syk. Den store operasjonen krevde lang rekonvalesens, men hun begynte så smått i jobb igjen etter nyttår. Bare et par dager i uka.

– Jeg tror det er viktig å starte forsiktig, sier «Hilde».

 

Kaotisk

Under sykdomsperioden forsøkte ektemannen å legge alt til rette for kone og barn. I sin iver etter å gjøre alt bra, begynte han å pusse opp huset.

– Han ville at jeg skulle ha det fint den tiden jeg var sykemeldt. Det er kanskje slik menn er, reflekterer «Hilde», – de liker å ha noe praktisk å gjøre. I ettertid tenker jeg det er en måte å takle følelser på.

Oppussingen ble mer omfattende enn planlagt. Til slutt ble det så kaotisk at familien måtte flytte ut.

– Det var ikke mulig å bo i huset. Jeg orket det ikke, sier «Hilde».

 

Kommunikasjon

Den tøffe situasjonen med sykdom og oppussing slet på forholdet. Midt oppe i dette tipset en venninne om tilbudet til leger på Villa Sana.

– Jeg tenkte det kunne være bra for oss å få litt ro, hvile ut og snakke sammen. Det var en mulighet til å forebygge videre problemer, sier «Hilde».

Badeliv møter henne mens hun er på en ukes opphold sammen med ektemannen på Villa Sana. Det unge paret har fått slappe av, snakke sammen – og dele erfaringer med andre i lignende situasjoner.

– Vi har fått delta på PREP-parkurs her. Det har vært veldig nyttig. Jeg har alltid ønsket å gå på et slikt kurs, sier «Hilde».

I løpet av kurset har de fått snakke sammen – også om vanskelige og ømtålige temaer.

– Vi har fått tips om hvordan kommunisere bedre, og fått verktøy
til å løse opp floker på en ok måte.

 

«Flink pike»

– Stadig flere unge, kvinnelige leger søker nå hjelp på Villa Sana. Hvilke tanker har du om det?

– Det er jo stadig flere kvinner som utdanner seg til leger, så slik sett er det kanskje ikke så rart. Men det er også mye som forventes av kvinner. De får barn, de skal ha en karriere, de skal jobbe – og samtidig er det kvinnene som fortsatt tar mest ansvar i hjemmet.

– Er det «flink pike-syndromet» som slår inn?

– Ja, på mange måter. Mange kvinner er ansvarsfulle, de ønsker å ha alt på stell, de er detaljorienterte og liker at ting nærmer seg det perfekte. Det gjelder alt fra studier, til jobb, utseende, klær og interiør. Samfunnet har endret seg og kravene øker. Nå holder det ikke lenger med en «skuffekake» til en barnebursdag. Det skal være designkaker til de små prinsene og prinsessene, og det ene overgår det andre. Jeg blir faktisk glad når noen har det rotete – og serverer en «skuffekake». Det er så befriende!

 

Stor overgang

– Å være lege er en ansvarsfull jobb. Det er en stor overgang fra studiene til det virkelige liv, sier «Hilde».

– Plutselig står man helt alene med pasienter. Man skal ta viktige avgjørelser, man må agere raskt – og ikke gjøre feil. Det er tøft for mange. Leger får mer og mer ansvar, og mindre tid til å gjøre oppgavene. Man har et stort press på seg, og samtidig opplever man budsjettkutt og nedbemanning.

 

Forebygge

«Hilde» vil gjerne tilbake i full jobb som lege, men holder seg selv litt igjen. Hun må ta små skritt tilbake til den travle hverdagen som da kreves.
– Jeg vil forebygge kriser.

Først og fremst vil hun ta hensyn til familien.

– Hvis ikke vi har det bra sammen, så er det ingenting som fungerer, avrunder 32-åringen.

Artikkelen er hentet fra magasinet Badeliv nr 1/2017. Ønsker du å abonnere gratis? Bestill her.

02.11.2017
infoleder@modum-bad.no

Share Button
Print Friendly and PDF