– Gjentatte seksuelle og fysiske overgrep i barndommen kan gi økt grad av dissosiative symptomer senere i livet sier psykiater Ellen K. Kjærulff Jepsen, som forsker på kompleks dissosiativ lidelse.

Plagsomme erindringer, drømmereller gjenopplevelser av hendelsen kan være noe av det offeret må streve med i ettertid.

Hvis vi opplever noe ekstremt som truer vår eksistens, kan det bli så voldsomt at det mentale apparatet ikke klarer å ta inn over seg de faktiske hendelsene – ogintegrere disse med tidligere erfaringer og oppfatninger. Hjernen vår splitter opp disse inntrykkene for å fjerne oppmerksomheten fra det som er farlig.
– Dette kalles dissosiasjon og er et medfødt psykisk forsvar som gjør at man klarer å takle angsten, sier spesialist i psykiatri og Phd-stipendiat Ellen K.K. Jepsen ved Traumeavdelingen på Modum Bad som forsker på lidelsen.

Kompleks dissosiativ lidelse

Jepsens forskning dreier seg om kompleks dissosiativ lidelse, som omfatter diagnosene uspesifisert dissosiativ lidelse samt dissosiativ identitetslidelse.
-Personen opplever det som forvirring i forhold til egen identitet, med vedvarende indre kamp og konflikt mellom ulike deler av personligheten. Delene veksler på å ta kontroll over personens adferd, tanker og følelser,
sier Jepsen. Vekslingene skjer hurtig og er svært krevende for personen, både i forhold til seg selv og andre mennesker. Man
klarer ofte ikke å holde på jobb eller sosiale relasjoner. I forsøk på å redusere plagene isolerer de fleste seg, og lever ufrivillig sosialt tilbaketrukket.

Få studier

– Dissosiasjon har fått lite oppmerksomhet både i klinikk og forskning, mener Jepsen. For tiden arbeider hun med en studie av pasienter som var innlagt i Avdeling for traumelidelser ved Modum Bad i perioden 2003-2007. De fleste av studiene som finnes fra før fokuserer på posttraumatisk stress og generelle psykiatriske symptomer. Pasienter med dissosiative lidelser har ofte blitt ekskludert fra forskningsstudier. – Det finnes faktisk kun ni  forløpsstudier på verdensplan av voksne med barndomstraumer etter traumebehandling i sykehusavdeling, forteller Jepsen. Bare to av dem fokuserer på seksuelle overgrep i barndommen.
Blant dem er en studie fra Modum Bad som undersøkte forløpet hos 34 pasienter innlagt i Traumegruppe i 2001-2003 (Ref.: Jepsen et al., 2009). Den viste at pasientene bedret seg under behandlingsoppholdet, og bedringen holdt seg i oppfølgingsperioden.

Dårligere utbytte?

Gjentatte seksuelle og fysiske overgrep i barndommen er assosiert med økt grad av dissosiative symptomer senere i livet. Mange klinikere mener at høy grad av dissosiasjon hos tidlig traumatiserte har negativ innvirkning på utbytte av behandling, men dette har aldri blitt undersøkt hos pasienter innlagt i døgnavdeling. – Det finnes en studie som undersøkte dissosiasjonens rolle i poliklinisk traumebehandling, opplyser Jepsen. Funnene indikerte at graden av
dissosiasjon ikke nødvendigvis medførte dårligere utbytte av behandlingen.

Dissosiasjonens innvirkning

Ellen Jepsens forskningsprosjekt erknyttet til Medisinsk fakultet i Oslo som et Phd-prosjekt. Målet med studien er
å undersøke dissosiasjonens rolle i sykdomsforløpet hos en gruppe voksne pasienter med gjentatte seksuelle overgrep i barndommen. Jepsen sammenlikner undergrupper av pasienter med og uten kompleks
dissosiativ lidelse for forskjeller i symptomer og sykdomsforløp, og om graden av dissosiasjon er relatert til bedring.
-Jeg undersøker forløpet av ulike generelle psykiatriske symptomer før, under og etter behandlingen. Vi har data fra en periode på gjennomsnittlig to år. I tillegg har vi data som beskriver graden av dissosiasjon og diagnostisk informasjon om hvorvidt dissosiativ lidelse er til stede eller ikke, opplyser Jepsen. Prosjektet forventes avsluttet i løpet av 2013.

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie

Ref: Jepsen, E. K. K., Svagård, T., Thelle, M. I., McCullough, L., & Martinsen, E. W. (2009). Inpatient treatment of adult survivors of childhood sexual abuse. A preliminary outcome study.

 

Fra Badeliv nr. 1 – 2011