Psykolog og forsker Finn-Magnus Borge foran Villa Nora som huser Avdeling for angstlidelser på Modum Bad.

Finn-Magnus Borge (59) forsker på angst. Han sammenlikner to ulike behandlingsmodeller som har vært benyttet for sosial fobi på Modum Bad; kognitiv og interpersonlig terapi.

Finn-Magnus Borge er utdannet psykolog. Han har jobbet på Modum Bad siden 1998, de siste årene med forskning. Forskningsprosjektet som Borge har arbeidet med, sammenlikner effekten de to modellene kognitiv og interpersonlig terapi for sosial fobi. Han ønsker på vitenskapelig basis å undersøke om den kognitive behandlingsmodellen som ble brukt i Avdeling for angstlidelser og den interpersonlige modellen som ble brukt av turgruppa i Avdeling for traume på Modum Bad har virkning på kort og lengre sikt.
– Så langt vi har kunnet påvise virker begge modeller like godt her lokalt, sier psykologen.

Målte symptomer

Borge holder på med å fullføre et doktorgradsprogram ved Universitetet i Oslo og håper å disputere våren 2011.
I sosial fobi-studien har han undersøkt til sammen 80 pasienter som var innlagt ved Modum Bad i 2002-2003. Pasientene ble fordelt tilfeldig til de to behandlingsmodellene. De forpliktet seg samtidig til å fullføre 10 ukers inneliggende behandling. Pasientenes symptomer ble målt jevnlig underveis, helt fra før behandlingen startet, til ett år etter utskrivning.
-Behandlingen var medikamentfri, og hver enkelt pasient fikk både individualterapi og gruppeterapi, opplyser Borge.

Like god effekt

Internasjonal forskning har vist at kognitiv behandling har særlig god effekt på de symptomene som er typiske for sosial fobi, mens interpersonlig terapi har vist god, men likevel noe mindre effekt på slike symptomer.
-I vår studie fikk pasientene like god effekt ved begge behandlingsbetingelsene og de fortsatte å bedre seg i året etter utskrivning, sier Borge.
Pasienter med høy eller lav symptombelastning hadde like godt utbytte ved kognitiv terapi, mens pasienter med høy symptombelastning hadde noe mindre utbytte ved interpersonlig terapi.

Uten medikamenter

Endringene i pasientenes unnvikende og avhengige personlighetstrekk var nesten like store som endringene i sosial fobi-symptomer. Avhengige personlighetstrekk endret seg mer i den kognitive enn i den interpersonlige behandlingsbetingelsen.
-Pasienter som hadde brukt avhengighetsskapende angstdempende medikamenter før behandlingen startet, endret unnvikende og avhengige personlighetstrekk mer enn pasienter som ikke hadde brukt slike preparater, forteller Borge.
Han vet ikke årsaken til at denne pasientgruppen fikk særlig godt utbytte hva angår endring av disse personlighetstrekkene.
-En mulig forklaring kan være at å slutte å bruke slike medikamenter kan ha gitt dem et lite løft i seg selv. De kan derfor ha oppnådd en tilleggseffekt. Det å ha blitt kvitt avhengighetsskapende medikamenter, som kan ha påvirket slike personlighetsfaktorer uheldig, kan ha hatt effekt. Fullført psykologisk behandling, som har gitt ytterligere bedring i avhengige og unnvikende personlighetstrekk, kan også ha slått ut.

Pasientenes forventninger hadde også betydning for utfallet. Det viser seg at pasienter som forventer å bli bedre av behandlingen, har større sjanse for å bli bedre. Dette indikerer at alle forberedelser i forkant av behandlingen, forvernsarbeidet og hvordan en møter pasienter i den innledende kontakten kan ha stor betydning for utfallet.

Holdbare resultater

Behandlingsresultatene er holdbare og pasientene ser ut til å fortsette å bedre seg også etter avsluttet terapi. Ettersom personer med sosial fobi ofte har sammensatte vansker som resulterer i høy komorbiditet (andre samtidige tilleggslidelser) av andre symptomlidelser, er det særlig gledelig at bedringen man så under behandlingen av de generelle symptomene for angst og depresjon, fortsatte også i året etter utskrivning.
Forskningen har imidlertid ikke slått bare positivt ut for gruppemodellen ved Modum Bad.
– Vi må være ærlige og erkjenne at vi har til gode å påvise at behandling i grupper er like effektiv som det en har sett i individuell behandling med den kognitive modellen. Det kan være ulike grunner til dette, men det ser ut til at potensialet i den kognitive behandlingen ikke blir utnyttet fullt ut, når hoveddelen av behandlingen foregår i gruppe, sier Borge.
Kanskje trenger disse pasientene primært et tilrettelagt individualisert behandlingstilbud, som gruppebehandling ikke kan ivareta like godt?

Fakta:
Navn: Finn-Magnus Borge
Alder: 59
Bosted: Hokksund
Stilling: Psykologspesialist og doktorgradstipendiat
Utdannelse: Psykolog
Avdeling: Avdeling for angstlidelser
Forskning: Ønsker å påvise på vitenskapelig basis at de to behandlingsmodellene som er brukt ved sosial fobi på Modum Bad; den kognitive i Avdeling for angstlidelser, og den interpersonlige i Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi, har effekt på kort og lengre sikt.

Kognitiv terapi: Psykoterapeutisk behandling der grunntanken er at emosjoner og atferd i høy grad blir bestemt av oppfatninger og tanker som pasienten har om seg selv.

Interpersonlig terapi: En evidensbasert psykoterapi som tar sikte på å redusere symptomer og bedre pasientens interpersonlige fungering.

Tekst/foto: Unni Tobiassen Lie
Badeliv nr 4/2010