Fire store feiret Forskningsinstituttet

Psykoterapiforskningens ”fire tenorer” deltok på 25-års jubileet.

Direktør Ole Johan Sandvand, Modum Bad, ved åpningen av jubileumsseminaret.

-Å ha fire verdensledende kapasiteter samlet på ett brett her hos oss gjør oss ydmyke og stolte, uttalte direktør Ole Johan Sandvand under åpningen av seminaret.

Tema for jubileumsseminaret var tilbakemeldingssystemer i psykoterapi. Med dette menes at pasienter før og under terapioppholdet eller den polikliniske behandlingen, jevnlig svarer på elektroniske spørreskjemaer om hvordan de har det. Når terapeuten får tilbakemelding fra disse spørreskjemaene kan han eller hun forberede seg til neste samtaletime.
Terapeuten kan også dele disse svarene med pasienten. Sammen kan de komme fram til en mest mulig felles forståelse av problemene og hvilke tilnærminger som kan være verdt å prøve ut. Dette gjør at en med større nøyaktighet kan følge en utvikling og ikke minst evaluere og forbedre terapien dersom den ikke går så bra som ønsket eller forventet.
-Å spørre pasienten om dette, innebærer at vi i de aller fleste tilfeller stoler på at det er pasienten som vet best hva som er til hjelp. Dermed sikrer vi brukermedvirkningen i henhold til lovintensjonen, sier Terje Tilden i arrangementskomiteen.

Fire internasjonale forskningskapasiteter samlet på ett brett. Fra v.: Michael Lambert, William Pinsof, Wolfgang Lutz og Bruce Wampold.

Prege fagfeltet

To av innlederne, professorene Michael Lambert og William Pinsof, hadde hver sine presentasjoner av to tilbakemeldingssystemer. Disse er allerede er tatt i bruk ved henholdsvis poliklinikken og Senter for familie og samliv ved Modum Bad. I tillegg deltok professorene Bruce Wampold og Wolfgang Lutz i paneldebatter sammen med Modum Bads egne professorer Asle Hoffart og Arne Holte.
-Alle har vi en felles interesse for at enda flere pasienter skal erfare bedring som følge av terapi. Per i dag vet ikke om noe tiltak som kan gjøre dette bedre enn å bruke tilbakemeldingssystemer. Vi tror derfor dette bare er starten av noe som vil prege psykoterapifeltet i flere tiår framover, var deres felles synspunkt.
De fire utenlandske kapasitetene var glade for anledningen til å utveksle erfaringer og synspunkter som kan komme psykoterapifeltet til gode.

All terapi er familieterapi

-All terapi er familieterapi, sier professor Pinsof.
Med dette mener han at selv der det er én person som går i terapi vil denne personen ha viktige familiemedlemmer rundt seg som innvirker på denne personens terapi, for eksempel partner og barn. Dersom en pasient går i individualterapi for sin depresjon og det kommer fram hvor bekymret han eller hun er for at ens barn har alvorlige atferdsvansker, mener Pinsof at dette er viktig informasjon som må vektlegges og drøftes med pasienten.
Motsatt vil også denne personens erfaringer fra terapi kunne ha innvirkning på personene rundt. For eksempel vil en pasient, som i terapi får hjelp til å bli mer selvhevdende, måtte prøve ut ny atferd overfor sine nærmeste. Blant annet med å si tydeligere i fra om egne meninger og grenser. Hvordan omgivelsene reagerer på dette vil igjen få betydning for denne personens tema i terapien.
-I all terapi er det viktig å huske på og eventuelt innlemme flere familiemedlemmer og andre viktige personer og systemer, sier Pinsof.

Hvor trykker skoen?

Dersom pasienten jevnlig svarer på spørreskjema, vil terapeuten raskt kunne få et bilde av ”hvor skoen trykker”. Denne informasjonen er ingen fasit, men kan danne grunnlag for drøfting mellom terapeut og pasient om hvilken forståelse en kan ha av sammenhenger, og om hvilke tiltak en kan prøve utfor å bedre situasjonen. Målinger hver uke i løpet av terapien vil vise om behandlingen fører til bedring.

Dersom det ikke skjer, gir denne tilbakemeldingen grunnlag for at terapeut og pasient kan evaluere terapien: Er det noe vi ikke har forstått godt nok ennå? Er det andre problemområder vi heller skal ha fokus på? Kan vi forbedre vår samarbeidsallianse slik at pasienten føler seg tryggere og mer forstått/ivaretatt i selve terapisituasjonen? Slike tilbakemeldingssystemer kan også være en hjelp til å vurdere når ønsket bedring er oppnådd slik at terapien kan avsluttes.

Professor William Pinsof og direktør Ole Johan Sandvand ved Modum Bad underskrev etter jubileumsseminaret en samarbeidsavtale om bruk av tilbakemeldingssystemet STIC i det norske multisenterprosjektet. Pinsof vil jevnlig i tida framover komme til Norge for å gi veiledning i bruken av dette systemet i terapi, i tillegg til å anvende denne informasjonen i forskning.

 

Share Button
Print Friendly and PDF