Rusavhengighet og rusmisbruk har eksistert lenge. Vi har tegn på at folk brukte sentralstimulerende og hallusinatoriske planter allerede for 13 000 år siden, sier psykolog-spesialist Gregory di Martini.

Martini snakker om misbruk og avhengighet som to ytterpunkter av det vi kaller en ruslidelse.
– Rusmisbruk har en mer impulsiv og sporadisk karakter, mens avhengighet er mer tvangspreget atferd. Det er ingen klare grenser mellom disse, forklarer di Martini.

Grader av ”trang”

Det er mange individer som misbruker uten å være avhengige. Andre er avhengige og har passert misbruksstadiet for lengst. Det som skiller den avhengige fra den som er misbruker, er graden av ”trang” som individet opplever.
– Når en person med alvorlig alkoholproblem sier at han drikker fordi han er ”tørst”, sier det noe om trangen han kjenner når han er edru, sier di Martini.Avhengighet kan bli alvorlig fordi behovet for rusmidler har blitt driftslignende på  et psykologisk plan som presser individet ut av sosial fungering.

Biokjemiske prosesser

Rusavhengighet skjer gjennom et komplisert samspill mellom flere psykologiske, biologiske og sosiale faktorer. De varierer fra person til person. Moderne forskning viser hvilke biokjemiske prosesser som ligger bak rusproblematikk.
 – I sentralhjernen finnes en kjemisk budbringer som heter dopamine. Den har med motivasjon, belønning og atferd å gjøre. Vi kjenner velbehag når dopamine frigjøres.
Frigjøringen av dopamine kan også oppstå ved inntak av for eksempel mat.

Riktige doser

– Dopamine gjør mye godt når den kommer i riktige doser, sier Gregory di Martini. Den bidrar til positive følelser, åpenhet, interesse, nysgjerrighet, undring – og stimulerer til fysisk aktivitet. For lite fører til tap av glede – for mye kan gi hyperaktivitet og forvirring.
– Vi får gode doser av dopamine gjennom normale livsaktiviteter, understreker Martini.

Skaper avhengighet

Virkningen av rusmidler ved langtidsbruk er toleranseutvikling. Det vil si at virkningen av stoffet avta gradvis når det inntas flere ganger. Det medfører en gradvis økning i inntatt mengde etter hvert som avhengighet utvikler seg.
– Langtidseksponering fører dermed til avhengighet, slår psykologspesialisten fast.  Avhengigheten kjennetegnes ved økning i både mengde og hyppighet på grunn av et uttalt sug når stoffet uteblir, til tross for negativ konsekvenser. Avhengighetslidelser blir klinisk definert som psykologisk avhengighet.

Mister kontrollen

Mange opplever at ting faller på plass etter første og andre glass med alkohol. Det kjennes riktig og det er lettere å komme i stemning. Man blir løsningsorientert og glad i mennesker. Promille og selvfølelse følger hverandre. Men så blir det galt igjen. Det blir for mye, og da er det de andre kjemiske stoffene i hjernen som overstyrer dopamine og tar over. Det er stoffer som hemmer, demper, sløver og går løs på motorikken. Og så fortsetter det å gå galt. Rusen har utløst en lys side, men utløser også russuget.
– Når rusmidler inntas gjentagende ganger ser det ut som de biologiske prosessene som gir sug blir sterkere, mens den positive rusopplevelsen stadig svekkes. Altså, vi trenger mer rus for å oppnå de samme effektene. På vei inn i avhengighetslandskapet mister vi kontroll over atferden, sier Martini.

Rus regulerer følelser

Rusmidler har følelsesregulerende funksjoner. Ved å søke seg til rusmidler ønsker vi en ny selvtilstand – en god følelse som oppleves behagelig.
Rusen gir enten en euforisk effekt eller demper en ubehagelig indre tilstand. Men dette er en kortvarig og hurtig løsning som ofte forverrer personens sårbarhet ytterligere. Slik blir personen fanget i en ond sirkel. Hver ny runde bekrefter for personen at han ikke er i stand til å håndtere livet uten rus, og selvfølelsen synker dypere ned i depresjonen.

Løse indre problemer

– Rusavhengighet er et forsøk på å løse våre indre problemer fra utsiden, sier Martini.
– I hjertet av avhengighet er det opplevelse av tap og smerte. Desto større smerte, desto større avhengighet. Avhengighet oppstår når vi forsøker å unngå den smerte som er knyttet til disse traumatiske opplevelsene. Det vil si at avhengighet oppstår ut fra en ubevisst motstand mot å møte den smerte det er å bevege seg gjennom det vonde.
 

 

Må se helheten

Behandlingen av ruslidelser må ta for seg hele individets situasjon og vi må se helheten i det sammensatte psykologiske, biologiske og sosiale perspektivet.
– Depresjon og avhengighet er ikke forårsaket av et lyn fra himmelen. Hver person som lider av disse problemene har sin egen personlige historie som kan forklare hva som skjedde underveis og hvorfor han eller hun er bundet i avhengighetslandskapet, avrunder Gregory di Martini (lite bilde).

Rusmisbruk/avhengighet i moderate til store doser kan:

● Svekke mentale evner generelt sett
● Innsnevre interessefeltet
● Forstørrer øyeblikket på bekostning av fremtiden og livet som helhet
● Svekke dømmekraften
● Gjøre en mer impulsiv
● Bidra til at en feilvurderer seg selv og andre
● Føre en opp i situasjoner der en mister kontrollen
● Svekke hukommelsen i betydelig grad slik at en i verste fall ikke husker noe som helst fra gårdagens utskeielser
● Føre til en opphopning av emosjonelle opplevelser som vil gjøre seg gjeldende som diffust ubehag og uro

Fra Badeliv nr. 4 – 2012. Tekst og foto: Unni Tobiassen Lie