Den kompliserte sorgen

Tap og traumer tar ikke bare fra oss gleden. Det kan også frarøve oss sorgen.

-Vi er tjent med å ha tilgang til sorgen, sier Kåre Thornes.
   Han er leder for avdelingen for depressive lidelser og komplisert sorg ved Modum Bad. Avdelingen tar blant annet imot pårørende etter uventede dødsfall som mord, selvmord og ulykker. I slike tilfeller har sorgen en tendens til å vokse seg utover det normale og bli komplisert.
   – Vanlig sorg er en helt naturlig følelse vi alle har når vi mister noen. Det er en hensiktsmessig følelse som ofte blir fulgt av lettelse fordi vi gjennom
sorgen får bearbeidet tapet og savnet, sier Thornes.  Grensene mellom denne type sorg og det som betegnes som komplisert sorg er flytende.
   – Komplisert sorg har erstattet begreper som patologisk, traumatisk og langvarig sorg. Den gir en høy og langvarig intensitet i følelser relatert til tapet. Det kan også bli vanskelig å fungere sosialt
og i jobb, sier Thornes.

Blokkerte følelser

Visse typer dødsfall øker sannsynligheten for å oppleve komplisert sorg. Tap av barn vil alltid medføre en risiko. Det kan også bli komplisert om man sto i et avhengighetsforhold til avdøde, eller om dødsfallet var uventet og kanskje også dramatisk.
   – I komplisert sorg kan de etterlatte være så traumatisert at tristhet og sorg, som hadde vært naturlig å kjenne på, blir blokkert av følelser som angst, sinne, skyld eller skam. Hos mennesker som har mistet en av sine nærmeste i selvmord er skyldfølelse mer regelen enn unntaket. Kunne jeg gjort noe for å forhindre det? Da er det viktig å huske på at et selvmord er et resultat av en depresjon og ikke rettet mot de pårørende, sier Thornes.
   Hos overlevende etter katastrofer som på Utøya er det, i tillegg til traumatiske minner og angsten som disse vekker, ofte overlevelsesskyld som blokkerer sorgen. Hvorfor lever jeg? Kunne jeg gjort mer for andre?
   – I slike krisesituasjoner overtar overlevelseshjernen som tilhører en annen del av nervesystemet enn refleksjonshjernen. Blir vi angrepet, reagerer vi automatisk ved at vi kjemper, flykter eller blir apatiske. Overlevelseshjernen vår tar ikke hensyn til vår etiske standard og våre verdier. De overveielsene kommer inn i refleksjonen etterpå som en type etterpåklokskap som ofte skaper uberettiget skyldfølelse, sier Thornes.

Tilbake til traumet

Det har derfor en viktig forebyggende effekt å konfrontere, ta inn over seg, traumet. I denne fasen er det viktig å normalisere alle reaksjoner og skape åpenhet, men ikke press, til å snakke.
   – Denne konfrontasjonen så vi betydningen av på Utøya, sier Thornes, som var med på å følge de overlevende tilbake til øya.
– Det som lagres i minnet etter slike episoder preges av presset i situasjonen. Etter traumer sitter vi mest igjen med fragmenter av hendelsen, lukter, lys og lyder. Å få konkret informasjon er derfor viktig. Det å oppsøke åsted og gå gjennom hendelsesforløp har stor terapeutisk effekt. Da blir det gjerne tydelig hvor begrenset muligheten var til å gripe inn, sier Thornes.
   Å se den døde, ta avskjed og gå i begravelser er også viktig for å forebygge videre.
 – Og i den grad det er mulig bør en unngå å bruke medikamenter for ikke å miste opplevelsen og nærværet.

Finne frem til sorgen

Behandling av komplisert sorg handler altså om å komme forbi de forstyrrende følelsene og inn til sorgen. Jo mer traumatisk tap et menneske har opplevd, jo viktigere
er denne traumeterapien for å starte selve sorgarbeidet.
   – Komplisert sorg handler ikke bare om følelser, men også om forkjærte og lite hensiktsmessige tanker. I terapien trengs gjerne noen innledende runder for å gi hjelp til å trekke andre slutninger. Avdelingen tenker helhetlig i behandlingsopplegget, med individuelle samtaler, gruppesamtaler, fysisk aktivitet og samarbeid med sykehusprestene.
   – Vi ser at mange har god hjelp av sjelesorg. Prestene har gjerne en annen innfallsvinkel. Spesielt mot slutten av terapien er det mange som bruker kirken mye, eksempelvis til ritualer som handler om å ta farvel.
– Hva skjer om vi ikke forebygger?
   – De negative følelsene kan føre til depresjon og en følelse av verdiløshet, som igjen kan føre til selvskading og suicidalitet. I tillegg vil det være risiko for fysiske smerter og sykdommer som kreft og hjerteproblemer. Å kretse rundt depresjonen hele tiden vil føre til at kroppens systemer ikke får avkobling og ro. Dermed svekkes også immunforsvaret.

Ingen fasit

Thornes mener det kan bli tøffere for mange når oppmerksomheten fra omverdenen forsvinner. Hos pårørende som har saker i rettsystemet, får sorgen og savnet ofte ikke plass før saken er avsluttet juridisk.
   – Det finnes mange måter å sørge på, og alle må finne sin måte. Vi må ikke ha en periode med intenst ubehag for å få det godt. Sorgen må ikke uttrykkes i ord, og den er heller ikke tidsbegrenset. Godt sorgarbeid er heller ikke å glemme eller bryte båndet til den døde. For foreldre som mister barn kan det for eksempel være godt å minnes.
– Hva kan de som står rundt den sørgende gjøre?
   -Være forberedt på at det tar tid og være til stede. For den sørgende selv kan det være viktig å huske at ulike personer sørger forskjellig. Barn som har mistet søsken har også lidd tap, men barn er flinkere til å gå ut og inn av sorgen. Det må også respekteres.
– Er det mulig å få et godt liv etter komplisert sorg?
   – Ja. Men det forutsetter at vedkommende melder seg inn i det vanlige livet igjen. Behandling skjer ikke bare i terapirommet, mye av hjelpen er å bryte ut av isolasjon og bli litt snillere mot seg selv. Jeg er ofte imponert over hvordan mange jobber seg ut av en komplisert sorg.

Fra Badeliv nr. 3 2011
Tekst: Torill Helene Heidal Landaasen

Share Button
Print Friendly and PDF