De indre og ytre bildene

-Å se gjerningsmannen i skytepositur kan utløse mye mer enn et øyeblikks ubehag, sier Asle Hoffart i en kronikk.

Professoren og forskeren ved Modum Bad ønsker å skape forståelse for hvilke reaksjoner bilder av Anders Behring Breivik kan utløse. I en kronikk har Asle Hoffart belyst hvorfor media bør unngå å bruke bilder av gjerningsmannen i skytepositur.

Les Asle Hoffarts kronikk her:

De ytre og indre bildene av gjerningsmannen

Av Asle Hoffart, seniorforsker ved Modum Bad og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo

I NRK- programmet Debatten 15. september var det en diskusjon om medias visning av bilder av gjerningsmannen fra regjeringskvartalet og Utøya – Anders Behring Breivik. VGs forsidebilde av Breivik i skytepositur under rekonstruksjonen på Utøya ble trukket fram. Jeg ønsker her å bidra med en faglig forståelse av hva slike bilder kan utløse hos overlevende og etterlatte.

Vi må forstå at reaksjonene hos overlevende og etterlatte på VGs forsidebilde dreier seg om mye mer enn øyeblikkets ubehag ved å se gjerningsmannen igjen. Vi må forstå traumehukommelsens spesielle virkemåte. Vi vet at hos 95 prosent av traumeutsatte oppstår det etterreaksjoner i form av ufrivillige, påtrengende minner og mareritt om hendelsen. De ukontrollerte minnene utløses typisk av påminnere, det vil si syn, lyder og lukter som minner om hendelsen. Bildet av Breivik i skytepositur vil for de fleste overlevende være en ekstremt sterk påminner. Sterke påminnere kan skape tilbakeglimt (”flashbacks”) av hendelsen, det vil si at den gjenoppleves som om den skjer her og nå og alle følelsene fra hendelsen – frykt, skyld, hjelpeløshet – gjenskapes. Personen kan for et øyeblikk tro at han/hun nå igjen er forfulgt av gjerningsmannen. Slike forferdelige gjenopplevelser leder gjerne til perioder med økt bekymring, grubling og passivitet, økt trang til å unnvike situasjoner med påminnere, økt vaktsomhet og skvettenhet, og forsterkede mareritt. Kort sagt: personen retraumatiseres.
  
Traumehukommelsens virkemåte er altså helt forskjellig fra den til vanlige minner. Vanlige minner kan vi velge når vi vil tenke på, vi gjenopplever ikke det som skjedde den gang, og vi føler ikke at hendelsen skjer igjen når vi minnes den. Traumeminner er derimot ukontrollerte, de preges av gjenopplevelse og full aktivering av følelsene knyttet til hendelsen, og den traumeutsatte kan føle at hendelsen skjer igjen. Overlevende og etterlatte etter terroren 22/7 har derfor en spesiell sårbarhet overfor bilder av Breivik generelt og særlig overfor den typen voldsbilder som VG viste.       

Hvilke syn, lyder og meninger kan en tenke seg at de overlevendes minner fra massakren består av? Vi må forstå at ungdommenes indre bilder av Breivik er enormt ladede og skaper et mangfold av forferdelige følelser. Indre bilder av Breivik med skytevåpen gjenskaper dødsfrykten. Minner om at han skyter andre ungdommer skaper forferdelse, sorg og sinne. De overlevendes fortellinger viser at han innprentet bilder og følelser også gjennom psykisk maktutøvelse. Ungdommene kunne høre han nynne og synge mellom drapene og denne uberørtheten skremte og forferdet. Breiviks emosjonelle terror ser ut til å fortsette etter at han er tatt. Det sies at han ikke viser anger men snarere stolthet over det han har gjort. Han ”samarbeider”, det fortelles at han under rekonstruksjonen syntes å nyte det å vise hvordan han drepte.

De aller fleste overlevende og etterlatte vil ventelig komme over disse plagene i en naturlig helningsprosess. Etter hvert vil de få kontroll over minnene og kunne mer velge når de vil tenke tilbake på det som skjedde på Utøya og i regjeringskvartalet. Etter hvert vil følelser av frykt, forferdelse og svakhet knyttet til de indre bildene av Breivik avta og de frigjør seg dermed fra den psykiske makten han har over dem. Å møte Breivik i retten kan understøtte denne prosessen. Likeledes det å venne seg til å se bilder av han. Men dette må skje i det tempo og på den måten som passer den enkelte. I denne første tida etter terroren er det derfor best at media presenterer bilder av Breivik på en måte som gir de overlevende og etterlatte et reelt valg om de vil se dem eller ikke.

  • Link til kronikken i Dagsavisen.
  • Kronikken er trykket i Badeliv nr 3 som utkommer 3. oktober 2011. Bestill Badeliv her.
Share Button
Print Friendly and PDF