Gir veiledning som hindrer at det vonde går i arv

Foreldre med barndomstraumer møter mange utfordringer når de selv skal oppdra barn.

Torunn Støren og Helen Johnsen Christie
Torunn Støren og Helen Johnsen Christie er imponert over innsatsen mødre med traumebakgrunn legger ned i å bli gode foreldre.

Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo gir veiledning som bidrar til å hindre at det vonde går i arv.

Traumer påvirker foreldrerollen

Åtte kvinner er samlet på Modums Bads traumepoliklinikk i Oslo. Alle er henvist hit fordi de har langvarige og kompliserte traumer i bagasjen etter omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep. En annen fellesnevner er at de alle er blitt mødre.
– De fleste som får barn tenker at «dette skal gå bra, jeg kan oppdra et barn.» Men traumer gjør noe med mellommenneskelige relasjoner. Blant annet blir det vanskeligere å fungere som foreldre, sier Torunn Støren, spesialist i barne- og ungdomspsykologi.
            Støren er ansatt ved traumepoliklinikken og gir disse kvinnene foreldreveiledning sammen med traumespesialist Helen Johnsen Christie, spesialrådgiver i Regionsenter for barn og unges psykiske helse.
            Alle kvinnene de jobber med har ulike opplevelser og erfaringer knyttet til det å være foreldre.
            – Vi ser ikke ett mønster, men alle ønsker å være gode foreldre. Vi er imponert over hvor mye arbeid de legger ned. De er redde for å gjenta det de selv har opplevd, men de fleste utsatte blir ikke overgripere selv, påpeker psykologene.

Nærhet og distanse

Behandlingsprogrammet psykologene bruker heter Circle of Security- Parenting (COS-P) og er rettet mot å forebygge, redusere og stoppe utviklingen av psykiske lidelser og adferdsproblemer hos barn og unge. Målet er å hindre at overgrepshistorier og omsorgssvikt blir generasjonshistorier.
            – Foreldre med traumebakgrunn kan ofte veksle mellom å være overbeskyttende og fjerne, noe som kan føre til en ustabil tilknytning til barnet. Deres angst kan smitte over slik at barnet blir engstelig. Enkelte kan kvie seg for å trøste barnet når det gråter fordi de vil herde dem for verden og gjøre dem tøffe, sier Christie.

Organisere følelser

For at et barn skal kunne håndtere negative følelser, trenger de hjelp til å organisere følelsene sine. Siden mødrene i sin barndom ikke har hatt noen å dele sine følelser med, kan de synes det er vanskelig å identifisere seg med barnet. De kan noen ganger oppleve barnas følelser som skremmende.
            – For å speile andre, må vi selv ha blitt speilet. Overgrepsofre har ofte blitt lest feil. Overgriperen kan ha sagt at han eller hun begår overgrep fordi det er noe offeret liker eller fordi offeret er så fristende. Den utsatte blir da tillagt noe som ikke er sant om seg selv. Det kan gjøre det vanskeligere og mer strevsomt å lese seg selv og andre senere, også sine barn. En viktig del av programmet er derfor å lære å lese egne og andres intensjoner og følelser, sier Christie.

Møt barnets følelser

For å lære å lese, må vi først forstå. Det er en kobling mellom hva du har opplevd som barn og hvordan du håndterer oppdragelse. En øvelse i gruppen er å reflektere over denne sammenhengen, slik at man som foreldre ikke bare handler på refleks. Selv om en slik refleksjon kan vekke vonde minner, er den nødvendig.
            – Det er sterkt å se hvor mye mødrene har måttet håndtere følelser helt alene da de selv var små, sier Christie.            Om de har delt glede med noen, er det som regel på foreldrenes premisser.
            -Dette fører til mangel på regulering og gjør at følelser kan blir overveldende. Å være litt redd kan fort bli til panikk, sier Støren.
            I tv-serier som handler om oppdragelse er «timeout» mye brukt. Om barnet ikke oppfører seg, blir konsekvensen at de må sitte for seg selv. Dette er ikke en god metode for barn med uorganiserte følelser, mener psykologene.
            – De trenger heller å bli møtt og hjulpet til å forstå følelsene sine. Hva er det underliggende? Hvorfor er barnet sint? Da kommer vi bak adferden og direkte til problemet, sier Christie.

Her og nå

Deltakerne skal ikke dele for mye av sin historie slik at de trigger hverandres følelser og settes tilbake i tid. Å være tilstede i øyeblikket åpner for å kunne ta imot kunnskap.
            –  På kurset underviser vi om traumer og ettervirkninger, sier Christie.
            Det blir også brukt videomateriale for å vise eksempler på samspill mellom voksne og barn, blant annet en snutt med et spedbarn og en mor som kommuniserer og har god kontakt. I det øyeblikket moren blir fraværende i blikket, ser vi hvordan barnet øker sin aktivitet for å opprettholde kontakten. Det tar ikke lang tid før barnet gir opp.
            – Etterpå snakker vi om hva deltakerne så. Det er det stor variasjon i, sier Støren.
            Psykologene ser at Circle of Security- Parenting er et verktøy som virker. Mødrene får gode tilbakemeldinger og bedre selvtillit på det de mestrer.
            –  Foreldre har høye krav til seg selv. Men vi må huske at vi ikke kan møte barnets behov til enhver tid. Klarer du det tretti prosent av tiden, er det godt nok. Det er en trøst for mange, sier Støren.

Tekst og foto: Torill Helene Heidal Landaasen
Hentet fra Badeliv nr 1/2013. Last ned hele nummeret her.
Bestill Badeliv her

Share Button
Print Friendly and PDF